Regjeringen vil granske dagligvarebransjen, og finne ut hvor marginene i verdikjeden blir av. Næringsministeren er også sterkt kritisk til kjedenes varsling av prishopp.
Han mener det er på grensen til ulovlig prissamarbeid.
Det er ikke rart at regjeringen er på tå hev. Det motsatte hadde vært svært kritikkverdig.
Kritiserer dagligvarebransjen
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sitt utsagn om at kjedenes varsling av prisøkning er på grensen til ulovlig prissamarbeid, er en alvorlig påstand. Ulovlig prissamarbeid er et lovbrudd som kan straffes med saftige «bøter».
De fire største forlagene i Norge ble like før jul ilagt overtredelsesgebyr på 545 millioner kroner.
Da er det soleklart at mistanker om alvorlig prissamarbeid i dagligvarebransjen må tas alvorlig. Konkurransetilsynet er den myndigheten som må ta saken, slik de rutinemessig gjør med mange bransjer.
Prisane har stige med 5,9 prosent dei siste tolv månadene
Norge har som mange andre land nå hatt den høyeste prisveksten på tiår. Prisvekst på mat og drikke var i fjor på 6,5 prosent. Det er den sterkeste prisveksten siden 1987, og høyere enn samla inflasjon.
Det stopper ikke der. Kjedene varsler at prisene stiger mer fra 1. februar.
Alarmen hos både regjering og tilsyn må ringe i en slik situasjon. Det er uakseptabelt dersom sterke aktører i markedet misbruker egen makt og denne situasjonen til å ta ut urimelig høye marginer.
Norgesgruppen: Unormale kostnader pressar daglegvareprisane opp
Granskinger og overvåking må likevel ikke begrenses til siste ledd, selv om det er der «vanlige folk» møter prissjokket. Alle steiner i alle ledd må snus. Alle ledd i kjeden har muligheter til å misbruke situasjonen.
Alle ledd i kjeden har også fått økte kostnader som de rimeligvis ønsker å få kompensert.
Det gjelder alt fra produsenter og transportselskaper til grossister, dagligvarekjeder og eiendomsselskaper. Når næringsministeren ønsker å se hvor marginene blir av, er det ikke gitt at det er hos dagligvarekjedene han finner de største påslagene.
Folk har lav tiltro til dagligvarekjedene
Statistikk og tidligere undersøkelser viser at norske dagligvarekjeder ikke har spesielt høye marginer. Både sammenlignet med sine kollegaer i naboland og med store norske produsenter av matvarer viser tallene det motsatte.
Produsenter som bondeeide Tine og børsnoterte Orkla har langt høyere driftsmarginer enn dagligvarekjedene – og har hatt det over tid.
Det er ikke gitt at noe av dette er ulovlig, umoralsk eller urimelig. Prisen på norske matvarer påvirkes også negativt av tollmurer på landbruksprodukter. Dette er til og med villet politikk.
Vi må finne svarene, men ikke peke ut syndebukkene på forhånd.