Igjen har vi lagt bak oss et år uten vesentlige kutt i klimautslippene. Det betyr at tiden blir knappere og jobben tøffere og mer smertefull.

Nå haster det med merkbare resultater.

Akkurat nå skyver vi den krevende jobben foran oss. Det kan være skadelig for norsk økonomi på lang sikt.

Ifølge FNs klimapanel trenger nå verden raske og varige klimakutt om vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Svært mange tror nå at tiden er i ferd med å renne ut for dette målet.

Skal vi klare dette må de globale utslippene nå toppen senest om tre år, for så å bli fulgt med kraftige reduksjoner i årene som følger. Det krever drastiske tiltak og kraftfulle grep.

Så langt går ikke omstillingen til fornybare energikilder raskt nok.

Ferske, foreløpige tall fra SSB viser at utslipp av klimagasser i Norge i fjor bare ble redusert med 0,3 prosent. I praksis er det ingen reduksjon i utslippsgapet, og ikke noe å rope hurra for.

Enda mindre imponerende er det når vi tar i betraktning at driftsstansen etter brannen på Melkøya i Hammerfest har bidratt med mer enn dette. Produksjonen der startet opp igjen forrige uke.

I realiteten kan altså norske utslipp være i ferd med å øke.

Norge er ikke aleine om å slite. Også i EU økte klimautslippene mot slutten av fjoråret i takt med den økonomiske oppgangen etter pandemi-bremsen. Over en periode på flere år, er imidlertid flere EU-land hakket foran oss på å redusere sine utslipp.

Sverige har kuttet nær 30 prosent i forhold til nivået i 1990, og er omtrent på EU-snittet. Danmark nærmer seg 40 prosent i samme periode. De norske utslippene er omtrent på 1990-nivå.

Og nå skur EU opp takten i det grønne skiftet. Innsatsen blir nå forsterket av forsøket på å gjøre seg mindre avhengig av russisk olje og gass.

Effektive tiltak for å kutte norske klimautslipp er ikke bare en utfordring eller et problem. For Norge er dette også en mulighet til på ny å ligge i front i utviklingen av ny industri og en ny, grønnere økonomi.

Vi har de økonomiske musklene og kompetansen fra offshoresektoren. Vi har en høy andel fornybar energi på innenlandsk forbruk, vi har store havarealer og vi er en maritim «stormakt».

Dette er konkurransefortrinn som kan sikre oss en solid posisjon i den nye økonomien om vi satser rett. Hviler vi for lenge i oljealderen og langsiktige planer, er det nok av nasjoner som kan ta den posisjonen i stedet for oss.

Handler vi ikke raskt nok, kan det være en tapt mulighet.