Renta stiger snart til det høyeste nivået på over ti år. Gjeldskostnadene vil forsyne seg med en større del av den disponible inntekta. Norges Bank mener likevel at det vil gå greit.

For samtidig skal inntektene stige mer enn vanlig, sysselsettinga er høy og sparekontoen har vokst seg til en god buffer under pandemien.

I gjennomsnitt.

Under torsdagens rentemøte kunngjorde sentralbanksjef Ida Wolden Bache som ventet at renta settes opp med 0,25 prosentpoeng. Det samme venter hun å gjøre hvert kvartal framover.

Sju rentehevinger fra nå vil styringsrenta da være 2,5 prosent.

Målet er å dempe presset i norsk økonomi og styre mot en inflasjon nær målet på to prosent – i første omgang litt over. Renteøkninga er altså en reaksjon og et symptom på at det går godt i norsk økonomi.

Mangel på arbeidskraft begrenser nå veksten for stadig flere bedrifter. Den såkalte kapasitetsutnyttelsen er den høyeste siden 2007. Et slikt press i arbeidsmarkedet preger også lønnsdannelsen.

Lønna er venta å vokse med 3,7 prosent i år og 4 neste år.

Vi vil da få råd til å takle en høyere rente. Samtidig skal vi ha nok igjen til økt forbruk – både på grunn av inntektsvekst og økt sysselsetting. Dette vil bidra til å jekke opp brutto nasjonalprodukt (BNP) med 4,1 prosent.

Men dette er altså makroøkonomi og gjennomsnitt.

Selv om husholdningene totalt sett har spart mer under pandemien enn ellers, så er det ikke alle som har bygd seg opp en buffer. Noen har strukket økonomien sin lengre og er mer sårbare enn andre.

Husholdningenes høye gjeld er fortsatt en bekymring i norsk økonomi.

Mange, og stadig flere, har svært høy samla gjeld i forhold til inntekt og boligens verdi. Nær hvert tredje nye boliglån i fjor var på mer enn 4,5 ganger låntakers inntekt. Særlig mange førstegangskjøpere er sårbare nå.

Samtidig er det de som har strukket økonomien langt som merker det best at prisen på strøm, drivstoff og mat øker unormalt mye. Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland gjør at krisa fra i vinter ikke bare blir et forbigående blaff.

Når kostnadene på det mest nødvendig går opp, rammer det også mest de som har det trangt fra før. De har mindre buffer og mindre luksusforbruk å kutte i. Blant disse er både de med lav inntekt og de med høye lån.

De varsla renteøkningene er både nødvendige og et tegn på at norsk økonomi går godt. Vi må imidlertid ikke glemme at dette kan bli tøft for mange.

Alle er ikke gjennomsnittlige.