Ferske statsråder kan bli overrasket når de finner ut at det å styre landet ofte handler om å takle kriser. Den sittende regjeringen har fått flere.

Da er det ikke like lett å få den rødgrønne politikken til å skinne.

Ikke har velgerne belønnet dem for krisehåndteringen. Tvert imot. Ikke blir det lett å lage et statsbudsjett som innfrir valgløftene heller.

Siden mannskapet til Jonas Gahr Støre (Ap) mønstret på i fjor høst, har det hopet seg opp. For å nevne noe: Korona, skyhøye strøm- og drivstoffpriser, høy inflasjon, ansettelsen av Jens Stoltenberg og «avsettelsen» av Hadia Tajik (Ap).

Så kom krigen i Ukraina.

Først og fremst er det en tragedie for det ukrainske folket, men både krigen og sanksjonene gjør økonomien usikker og ikke minst uforutsigbar. Forlenging av energikrisa, stigende råvarepriser og høyere transportkostnader er noen av resultatene.

Alt dette gjør at tidene er noen helt andre i dag enn da Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) strålte om kapp i Hurdal i fjor høst. Nå ligger mørke skyer over budsjettarbeidet som starta denne uka.

For vanlige folk har fått mindre å rutte med. Ikke mer slik de var lovet.

Det merkes også på gallupene. Senterpartiet har nå mistet nesten hver fjerde velger siden stortingsvalget i fjor høst. Siden i fjor på denne tida er partiet mer enn halvert.

Nå må finansminister Vedum starte jobben med å finne ut hvor han skal kutte i det kommende statsbudsjettet. For nå må han stramme inn på oljepengebruken for å få kontroll på inflasjonen og hindre overoppheting av økonomien.

Samtidig skal han altså finne mer penger til Forsvaret.

Så vil regjeringen gire opp klimakuttene, løse opp fylker, styrke helsevesenet og hjelpe kriseramma husstander og næringer. På lista står også skattekutt og økt kjøpekraft til vanlige folk, billigere ferjer og mer penger til bønder og kommuner.

Et forsøk på å summere viser raskt at det ikke går i hop. Vedum og Støre er nødt til å skuffe noen. Spørsmålet er hvem. Alle kan ikke få alt.

Holder de ikke hodet kaldt, kan vi havne i en inflasjonsspiral. Og Stoltenbergs kan få det travelt med rentehopp. Begge deler treffer unge familier med høyt boliglån og trang økonomi mest.

Kutt i overføringene til kommunene kan spenne bein for flere av regjeringspartienes drøyt 270 ordførere inn i et valgår.

Ingen alternativer er gode for den som har lovd mye.