Ja, var svaret fra PST på spørsmålet om norsk næringsliv er for naive og tillitsfulle i møte med utenlandske aktører.

Advarselen fra sikkerhetspolitiet kom under Rederikonferansen tidligere denne uka. Maritime næringer er blant dem som sitter med teknologi og kompetanse som åpenbart er av interesse for andre land.

I PST sin trusselvurdering for 2022 er marin- og undervannsteknologi et av områdene som de spesielt peker på som utsatt for det de kaller skjult og fordekt anskaffelsesvirksomhet.

På konferansen pekte PST også på propelldesign og skipsdesign som to andre områder.

Innenfor forskning og høyere utdanning viser de til robotikk og autonomi som to av områdene som har særlige interesser for fremmede stater.

Dette er helt sentral fagområder både innenfor næringslivet og høyere utdanning i vårt område.

PST peker også på hvor truslene i særlig grad kommer fra.

«Norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøer vil oppleve fordekte anskaffelsesforsøk fra aktører involvert i militær modernisering og opprustning. Aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan vil representere en særskilt utfordring» skriver de i sin trusselvurdering.

Forsknings- og utviklingsmiljøene ved NTNU og NMK ligger langt fram både innen robotteknologi og ikke minst utvikling av selvgående, også kalt autonome, skip.

Det er neppe tvil om at en stor aktør som Kongsberg er trent og har gode rutiner for å håndtere farer for ulike former for industrispionasje.

Mindre bedrifter uten den erfaringen som Kongsberg har kan være mer utsatt.

På konferansen viste PST til konkret eksempler på medarbeidere i store norske selskap og ansatte med utenlands bakgrunn tilknyttet universitet som hadde havnet i deres søkelys.

Her står både akademia og næringslivet overfor noen dilemmaer.

Skal en konkurrere og selge sine produkter på det globale markedet fordrer det en stor internasjonal kontaktflate. Det gjør en igjen sårbar for mulig spionasje.

Det samme er innen forskning og utvikling. Skal en klare å være med å skape produkter og løsninger som ligger helt i front i utviklingen, må en som regel trekke på de fremste kompetansemiljøene som finnes.

Disse miljøene kan gjerne være i Kina, Russland eller andre land som PST av sikkerhetsmessige årsaker advarer mot.

Hva som er løsningene på disse dilemmaene er ikke gitt. En åpen dialog inn mot PST er åpenbart en del av løsningen. En porsjon sunn skepsis som motvekt mot naiv tillit, er nok også på sin plass.