LO-kongressen vil la deler av olje- og gassressursene på sokkelen skal bli liggende urørt. Vi skal i stedet satse på karbonfangst og lagring, hydrogen, havvind og mineralutvinning.

SV og MDG feirer dette som et taktskifte.

Hva som er et taktskifte er selvsagt et spørsmål om tolking. Men det er kanskje poenget med ordlyden i vedtaket også. Det er tolkningen som er avgjørende.

Kampen om oljepolitikken var ett av LO-kongressens stridstema forrige uke. Frontene stod mellom de som vil ha stopp i leting og nye felt, og forbundene som organiserer oljearbeiderne.

Striden ble bilagt med et kompromiss.

Det nye er at LO sier at deler av ressursene på sokkelen må ligge urørt fordi utbygginger må være både økonomisk og klimamessig bærekraftige. Dette feiret SV, MDG, Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Tjenestemannslag som en seier.

Frps partileder Sylvi Listhaug mener at vedtaket viser at LO ikke lenger er en fagforening for vanlige arbeidsfolk og at Fellesforbundet bør gå ut av LO. Det rådet har Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, ingen planer om å følge.

Vedtaket i kongressen var enstemmig.

Nettopp det viser både styrken og svakheten i vedtaket. Det er en styrke for LO at organisasjonen klarer å stå samlet i en slik sak i stedet for å forlate kongressen med en opprivende olje-splittelse.

Svakheten i vedtaket er at det er så åpent.

LO vil fortsatt utvikle oljenæringa, noe som både innebærer nye letetillatelser og åpning av nye felt. Og når Fellesforbundet kan leve med at noen av ressursene vil bli liggende urørt, kan en tolkning være at det vil skje uansett.

Her settes det ikke noen sluttdato og ingen grense for hva som er «økonomisk og klimamessig bærekraftig». Det er om denne tolkningen kampen framover vil stå.

Her settes det ikke noen sluttdato og ingen grense for hva som er «økonomisk og klimamessig bærekraftig». Det er om denne tolkningen kampen framover vil stå

Mest åpent for tolkning er hva som er klimamessig bærekraftig.

Skal FNs klimapanel eller IEAs tolkning legges til grunn, betyr jo det full stans i leting og utbygging av nye felt. Legges det i stedet vekt på at Norge har den «reineste oljenæringa i verden», betyr vedtaket bare at vi kan fortsette som før.

Økonomisk bærekraft er litt enklere, men om gunstige skatteordninger tas inn i regnestykket, blir det også et gummistrikk av et regnestykke.

Noe miljømessig tigersprang er LO-kongressens oljevedtak ikke, men det viser at LO er blitt litt grønnere. Hvor grønt er avhengig av hvem som vinner kampen om hvordan vedtaket skal tolkes. Den kampen starter nå, og er neppe ferdig til neste LO-kongress.