Senterpartiet vil ikke være med på strakstiltak for å bedre dyrevelferden. Nå har et bredt flertall på Stortinget både framskyndet arbeidet med en dyrevelferdsmelding, og pålagt regjeringen å sette i verk tiltak.
Alt dette til protester fra landbruksministeren og ledelsen i Senterpartiet. De insisterer på at alt skal stilles i bero til en egen stortingsmelding om dyrevelferd er levert Stortinget.
Det har fått Kristin Sørheim til å reagere. Hun sier rett ut at Senterpartiet aldri har vært gode på dyrevelferd. Det er en knusende dom fra en sentral Sp-politiker som selv er veterinær.
Heftig grise-debatt i Senterpartiet
Sørheim viser til at det finnes godt dokumenterte tiltak som kan iverksettes umiddelbart, uten at de påfører bøndene store kostnader.
Vi har vanskelig for å forstå den holdningen Sp-ledelsen legger til grunn. At partiet har landbruket og distriktene som sin hovedsak, burde ikke være til hinder for en offensiv politikk for å bedre dyrevelferden.
Det er ikke lenge siden en hadde avsløringen om grov mishandling av gris. Det skapte forståelig nok kraftige reaksjoner. Det pågår også en viktig debatt om dyrevelferden innen kyllingproduksjonen.
Vi er sikker på at de aller fleste bøndene er svært opptatt av at dyra har det bra. At dyrevelferden jevnt over er bra i norsk landbruk, betyr derimot ikke at den ikke kan bli bedre.
Regjeringen varsler stortingsmelding om dyrevelferd
Produksjon av svin og kylling er det nærmeste vi kommer et industrilandbruk her i landet. En av utfordringen med store besetninger er å skaffe nok plass til at dyrene får utløp for mer av sin naturlige adferd.
Innen disse to produksjonsformene har norsk landbruk ennå et stykke å gå for å få dyrevelferden opp på et godt nok nivå.
For dårlig dyrevelferd er til skade for bøndene og det får forbrukerne til å reagere.
Et konkret eksempel er at en av de store dagligvarekjedene nå varsler at de vil bort fra de hurtigvoksende kyllingene og være med på å avle fram nye kyllingraser.
«Dyra trenger bedre vern»
Det samme gjelder svineproduksjon. Norske forbrukere forventer at svinekjøttet i butikken kommer fra gris som har hatt skikkelige levekår.
Så har nye krav til dyrevelferd selvfølgelig også en pris. Det kan være krav til ombygging av fjøs og endra driftsformer. Dette er kostnader bøndene må få dekning for.
Noen av disse kostnadene må dekkes gjennom jordbruksoppgjøret, men vi som forbrukere bør også være villige til å ta noe av den regningen ved å betale noe høyere pris på maten som vi vet kommer fra dyr som har hatt skikkelig levekår.