Årets lønnsoppgjør ligger an til å bli et godt oppgjør for de aller fleste. Vi er langt på veg ute av pandemien. Norsk økonomi går godt og det er tilløp til mangel på arbeidskraft.

Kravet fastsatt på LOs representantskapsmøte tidligere denne uka var at medlemmene skal få økt kjøpekraft.

Samtidig er usikkerheten større enn på lenge. Det knytter seg først og fremst til den dramatiske situasjonen i Ukraina, men det dreier seg også om hvordan pandemien utvikler seg i resten av verden, og om en klarer å rette opp i flaskehalsene som har oppstått i produksjonen av varer og tjenester internasjonalt. Alt dette virker direkte inn i norsk økonomi.

Teknisk beregningsutvalg, som er ekspertutvalget som utarbeider faktagrunnlaget for lønnsoppgjørene, kommer med en ny rapport i mars. En foreløpig rapport som ble lagt fram midt i februar viste at årslønnsveksten i industrien fra 2020 til -21 var på tre prosent.

Det er grunn til å tro at kravene fra arbeidstakersiden vil ligge godt over dette nivået når lønnsforhandlingene starter. En voldsom økning i strømpriser, og en betydelig prisstigning på matvarer, vil være med å øke kravene i forhandlingene.

Kravet om et godt oppgjør er ikke urimelig. Kapitaleierne har de siste årene tatt ut solide utbytter. Aksjeverdiene har økt, og det er derfor ikke urimelig at de ansatte vil ha en del av denne verdiskapningen.

Samtidig blir faresignalene stadig tydeligere. Vi ser inflasjonen øker både i USA, Europa og i Norge. Det igjen fører til renteøkninger både internasjonalt og her hjemme. Samtidig ser vi at kronekursen stiger.

Kombinasjonen av en sterk krone, økende renter og et kostbart lønnsoppgjør kan i sum gi den konkurranseutsatte industrien utfordringer.

For et godt lønnsoppgjør kommer også med en regning. I dette tilfellet kan den havne på bordet til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Motstykket til et høyt lønnsoppgjør, stigende rente og økende inflasjon, er en stram pengepolitikk.

Det betyr i praksis kutt i offentlige utgifter og mindre penger til områder som samferdsel, kommuner og fylker.

Vi lever i en tid med uvanlig stor usikkerhet. Etter to år med pandemi kom den russiske invasjonen av Ukraina og gjorde at utryggheten og usikkerheten har økt ytterligere.

Men enn så lenge sitter vi på den grønne gren. Som stor eksportør av olje og gass til Europa vil vi etter alt å dømme få kraftig økte inntekter som følge av den energikrisen vi nå ser utvikle seg i Europa.

Vår utfordring blir å akseptere at en søkkrik stat må holde igjen på pengebruken som følge av at vi alle kommer til å bli litt rikere etter at årets lønnsoppgjør er gjennomført.