Nedgangen i folketallet i en rekke distriktskommuner kan komme til å avta i årene som kommer. Det skyldes at stadig færre ungdommer vokser opp i disse kommunene. Det fører naturlig nok til at antallet som flytter går ned, samtidig med at en stadig eldre befolkning blir boende. Dette gjør dette at folketallet fram mot 2040 i de minste distriktskommunene stabiliseres, mens utfordringen med å holde i gang livskraftige samfunn bare blir større.

De dystre prognosene ble lagt fram av et ekspertutvalg ledet av tidligere administrasjonsminister, og professor i økonomi, Victor Norman.

«Vi risikerer å få et Distrikts-Norge som ligner på et gamlehjem og et urbant Norge som dominerer samfunnsutviklingen og samfunnsdebatten», oppsummerte Norman da rapporten ble lagt fram.

Det er tunge trender som virker svært vanskelig å stoppe som ligger bak den sentraliseringen vi har sett de siste 50 årene. Utvalget peker på at en stadig større del av befolkningen nå vokser oppi byene, uten direkte slektsbånd til distriktene, noe som gjør at mulighetene for at disse skulle velge å flytte fra byene og til de mindre distriktskommuner reduseres.

Den tradisjonelle distriktspolitikken har som mål å skape næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Utvalget mener at det ikke nødvendigvis er svaret på de utfordringene som nå venter. De dreier seg om å opprettholde helse- og omsorgstjenester i distriktskommunene som er på nivå med resten av landet. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft vil bli den kritiske faktoren.

I 2019 viser tall fra SSB at hele 300 kommuner hadde folketallsnedgang. I Møre og Romsdal er det innlandskommunene som rammes hardest. Indre deler av Sunnmøre og indre deler av Nordmøre er områdene med største befolkningsnedgang – og med størst økning i gjennomsnittsalder på dem som bor der.

Enkle svar på hvordan disse problemene kan løses finnes ikke. Utvalget peker på at distriktspolitikken framover bør være å videreutvikle særpreg og forskjeller mellom storby og småsamfunn. At distriktene ikke skal bli noen kopi av storbyene, men at bostedsvalg heller blir et valg mellom ulike typer tilværelser. Av mer konkrete forslag peker de på gratis barnehage og SFO. Førerkort til 16-åringer og bredbåndsdekning over alt i landet.

Det er godt mulig dette er veien å gå. Den dokumentasjonen som nå legges fram bør bli en del av debatten om hvilken distriktspolitikk vi skal føre. Vi må fortsatt ha som politisk målsetting at vi skal ha folk boende i hele landet, men da er neppe oppskriften bare å forsterke de eksisterende virkemidlene.

Skal nye generasjoner ungdommer fristes av det gode liv på bygda må det tenkes nytt. De utfordringene en rekke distriktskommuner vil få i årene som kommer, bør nå være godt dokumentert.