Det skjer nå en gledelig nedgang i tallet på langtidsledige. Det viser de siste tallene fra Nav.
I Møre og Romsdal er tallet på personer som har vært helt uten arbeid i mer enn et år blitt halvert fra nyttår og fram til nå.
Vi ser også en kraftig nedgang i tallet på arbeidsledige under 30 år.
Laveste arbeidsledighet siden 2008
Fremdeles er det slik at det er på ytre søre Sunnmøre at ledigheten er høyest. Kommunene Herøy, Ulstein og Hareid topper ledighetsstatistikken i fylket.
Samlet er det nå rett i overkant av 2000 personer helt uten arbeid, noe som utgjør 1,5 prosent av det som defineres som arbeidsstyrken i fylket.
For hele landet var det ved utgangen av juni registrert 83.300 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken.
47.100 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av juni, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken.
Dette er historisk lave nivåer på ledigheten. Nav varsler nå at de tror grensen er nådd når det gjelder nedgang i arbeidsledigheten.
De ser nå en utflating i tallet på ledige stillinger.
Han jobber i et av landets mest etterspurte yrker: – Unikt å se at det finnes så mange jobber
Det er svært mye positivt å lese ut av disse tallene. Det viser at økonomien har hentet seg raskt inn igjen etter pandemien. Vi kan minne om at i mars 2020 var mer enn 300.000 personer uten arbeid.
Men medaljen har som kjent en bakside. En rekke bransjer mangler folk. Mangel på arbeidskraft er en medvirkende årsak til det presset vi nå ser i økonomien i form av økende inflasjon og stigende renter.
For en rekke av distriktskommunene i fylket viser NAV-statistikken at det i praksis ikke finnes ledig tilgjengelig arbeidskraft.
Kommuner som Stranda og Sykkylven har en ledighet på mellom 0,6 og 0,9 prosent. Dette er kommuner som dermed er helt avhengig av å hente folk enten fra andre deler av fylket, andre deler av landet eller gå til utlandet dersom en skal klare opprettholde vekst i næringslivet, samtidig som de skal skaffe nok folk til kritiske stillinger innen pleie- og omsorg.
Kun 3,2 prosent av arbeidsstyrken var arbeidsledig i januar
Vi har de siste 10 årene gjort oss stadig mer avhengig av arbeidskraft fra utlandet.
Etter pandemien er det mange utenlandske arbeidstakere som av ulike årsaker har valgt å ikke komme tilbake.
Tallene fra NAV gir oss en pekepinn på at skal bedriftene få tilgang på nok arbeidskraft, samtidig med at vi i årene som kommer må øke bemanningen i pleie- og omsorgssektoren som følge økt antall eldre, så er vi helt avhengig av å hente arbeidskraft fra andre land.
At langtidsledige og ledig ungdom nå kommer i jobb er svært positivt, men slik det ser ut er vi ikke mange nok her i landet til å ha nok arbeidskraft til å løse alle oppgavene som venter i årene framover.