Frp-leder Sylvi Listhaug har vært i Ålesund for å gi drahjelp til lokale partikolleger. Signalet fra Frp-lederen er tydelig. Eldreomsorg vil bli viktig, kanskje den viktigste saken i valgkampen som venter.

For noen uker siden publiserte NRK Brennpunkt dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører». Det var et sjokkerende innblikk i en del av eldreomsorgen vi ikke kan være bekjent av.

På den ene siden behandling noen eldre ble utsatt for, og på den andre siden utslitte ansatte som sto i spagaten mellom de oppgavene de skulle utføre på den ene siden, og kravene til effektivitet og innsparing på den andre.

Vi tror ikke at en slagordpreget valgkamp er egnet til å løse disse problemene, men partiene bør likevel bruke valgkampen til å fortelle velgerne hvordan de har tenkt å drive eldreomsorgen de neste fire årene.

At partiene bør avklare hvilken retning de vil gå er viktig, fordi det har dannet seg stadig tydeligere ideologiske skillelinjer mellom høyre- og venstresiden om hvordan en vil drive eldreomsorgen.

Regjeringen ønsker i utgangspunktet ingen såkalte kommersielle aktører inn på dette feltet. De vil har et rent kommunalt tilbud, med et vist innslag av frivillige aktører.

De har satt ned Avkommersialiseringsutvalget som skal finne oppskriften på hvordan det kan skje. Et utvalg preget av intern strid der lederen har trukket seg.

Fra høyresiden ønsker en flere private aktører inn i eldreomsorgen. De mener private selskaper er helt nødvendig for å klare å løse oppgavene som en stadig eldre befolkning fører med seg.

Frp er alene om å ville flytte hele ansvaret for eldreomsorgen fra kommunene til staten. Med Frp i regjering var seks kommuner med i en forsøksordning. Listhaug sier forsøket var en stor suksess.

Flere ekspertutvalg som har evaluert det som skjedde kommer til den motsatte konklusjonen.

Skillelinjene mellom partiene går også mellom i hvor stor grad en skal bygge ut flere institusjonsplasser kontra økt satsing på hjemmebasert omsorg.

Dette er viktige avklaringer som partiene bør bruke valgkampen til å fortelle velgerne hvor de står.

Det vil utvilsomt være behov for økte overføringer fra staten for at kommunene skal makte disse oppgavene.

Men kombinasjonene av stadig strammere offentlige budsjetter, og det faktum at penger alene ikke er løsningen på alle utfordringene innen eldreomsorgen, gjør at de som vil styre en kommune må være forberedt på å måtte ta noen valg som smerter.

For oss velgere kunne det også være greit om partiene i valgkampen ga oss et frampek om de vanskelige valgene de vil bli tvunget til å ta de neste fire årene, og ikke kun et glansbilde av hvor feiende flott alt skal bli om de får makten i kommunene.

Men det er kanskje for mye å be om.