Norges Banks kamp mot inflasjonen er også en kamp om troverdighet. Den må gi klar beskjed om at rentefesten er over for denne gang.

Så får vi andre heller tåle et rentesjokk.

Uten klar beskjed fra sentralbanken er det større fare for at inflasjonen biter seg fast. Det er verre enn om vi stramme inn livreima noen ekstra hakk akkurat nå.

Vegen fra rentefest til rentesjokk var kort. Det er ikke mer enn drøyt to år siden Norges Bank satte styringsrenta til null for første gang i sin 200-årige historie.

Vi stod da midt i et pandemiutbrudd. Inflasjonen var i den andre enden av skalaen enn den vi ser nå. Spådommene var at vi kunne vente historisk lave renter i mange år framover.

Folk sprang til fjells og handlet hytter som om det skulle vært dumpingsalg på Vinmonopolet. Det vi ikke klarte å bruke opp på sydenflyet som ikke gikk, havnet på stadig mer velfylte sparekontoer.

Paradoksalt nok er den samme pandemien ett av to store sjokk som har bidratt til at verdensøkonomien er snudd på hodet. Krisepakker og lavrente støttet en rask økonomisk oppgang.

Men flaskehalsene i de globale forsyningskjedene var ikke borte. Så kom krigen i Ukraina. Den forsterket ubalansen mellom tilbud og etterspørsel.

Fasiten er høyt kapasitetspress, lav ledighet og skyhøy inflasjon.

Dette er en skummel cocktail. Tror vi at dette vil vare, vil både husholdninger og næringsliv og partene i arbeidslivet oppføre seg deretter. Da kan vi få en selvforsterkende lønns- og prisutvikling.

Jo lenger det blir værende slik, jo sterkere kan inflasjonspresset bli og jo større blir risikoen for at inflasjonen vil bite seg fast.

Derfor må sentralbankene heller sette renta opp kraftig nå, og gi en tydelig beskjed.

Selvsagt er dette en dårlig nytt til alle som ser at tallene på kassalappen, strømregninga og dieselpumpa blir stadig større. Høyere rente på toppen av en inflasjon som spiser gevinsten fra årets lønnsoppgjør – og vel så det, er heller ingen invitasjon til fest.

Det er derfor ikke rart at noen mener at sentralbanken går for fort fram og ropene om å holde den i ørene melder seg.

At LO ber regjeringen ta en prat med Norges Bank er likevel overraskende. En slik prat skal ikke regjeringen ta. Endring av bankens mandat skal ikke skje på bakrommet uten grundige og åpne prosesser.

LO bør med sine tette bånd til regjeringen vokte seg mot å skape tvil om Norges Banks troverdighet i en tid der tvil om dens uavhengighet ville være ekstra skadelig.