Ingvild Kjerkol (Ap) får i sin tid som helseminister ikke noe viktigere dokument i fanget enn det hun fikk fra Helsepersonellkommisjonen torsdag. Og ingen oppgave blir vanskeligere å løse.

For kommisjonens leder, Gunnar Bovim, hadde ingen løfter om enkle løsninger på utfordringene i helsesektoren.

Tvert imot. I flere av kommisjonens forslag til løsninger ligger det farlige minefelt – politisk og mellom profesjoner. Lyspunktet er at det fortsatt er håp om å finne løsninger på utfordringene, og styre unna den store krisa.

Helsepersonellkommisjonens oppgave har vært å finne treffsikre tiltak for å sikre nok kvalifisert helsepersonell – på kort og lang sikt. Kommisjonens korte svar er at dette kan vi ikke kjøpe oss ut av.

En milliard her og en milliard der løser det ikke, ifølge Bovim.

Vi kan heller ikke løse det med import. Vi har alt flere i helsesektoren målt mot innbyggertallet enn de fleste andre land. Å importere helsepersonell fra land som sliter mer, er både moralsk betenkelig og risikabelt. Slik import gjør oss også sårbare. Det viste koronapandemien.

Helsesektoren kan etter kommisjonens mening heller ikke vokse mer enn andre sektorer framover. Fram til nå har det vært mulig fordi andelen av befolkninga i yrkesaktiv alder har vokst kraftig. Det har vært «nok å ta av» til alle.

Det er nå historie.

Dersom helsesektoren framover skal ta en stadig større del av kaka, må andre sektorer krympe. En slik form for kannibalisme vil gå ut over skolen, industrien og andre sektorer, og svekke verdiskapingskjeden som holder velferden vår oppe.

Den smertefulle erkjennelsen kommisjonen ber om at vi tar inn over oss, er at vi må klare oss med færre ansatte per pasient og bruker. Ikke flere varme hender, men færre.

Samtidig må det skje på en måte som ikke gjør det mer belastende å være helsearbeider, slik at flere velger bort å stå i full stilling i et helt yrkesliv.

Noe av resepten må i tilfelle bli strengere prioritering, en ny organisering av sektoren og endra oppgavefordeling mellom profesjonene og mer fleksibilitet. Så langt kan sikkert mange være med.

Verre blir det når dette blir konkret.

For kommisjonen anbefaler å fjerne behandlinger og advarer mot flere rettighetsfestede tjenester. Flere oppgaver kan bli flytta fra sjukehus til kommunene og fra sjukepleiere til helsefagarbeidere. Spesialiserte sjukehustilbud kan bli sentraliserte, og antallet sjukehus må ned.

I brennende hete fra protesterende fakkeltog kan slike piller bli vonde å svelge for politikerne.

Kommisjonen sier det er håp. Den skal ikke stille til valg.