Storstreiken ble kortvarig, men den viste hvilken makt LO fortsatt har.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik valgte å si nei til Riksmeklerens skisse og gå ut i en historisk storstreik i et mellomoppgjør.

Streiken ble kortvarig, men effektiv.

Den viste at et samlet LO, der streikeviljen åpenbart var til stede, er en mektige maktfaktor i samfunnet.

Det fikk NHO merke denne gangen.

Rammen for oppgjøret på 5,2 prosent er høy. Det henger selvfølgelig sammen med de tidene vi er inne i med inflasjon og stigende rente.

Men det henger også sammen med at en stor del av arbeidstakerne har tapt kjøpekraft to år på rad.

Så var det heller ikke rammen som var årsaken til streiken. Det var fordelingen mellom andelen som skulle tas ut i det sentrale oppgjøret og hva en la til grunn skulle komme i lokale forhandlinger.

At de arbeidstakergruppen som har lavest lønn også er de som står svakest i møte med arbeidsgiverne når det skal forhandles lokalt, vet selvfølgelig LO-ledelsen godt.

Dersom en da mente alvor med ambisjonene om å få på plass et løft for de som tjener minst, måtte en så stor andel som mulig legges inn i det sentrale oppgjøret, og ikke overlates til lokale forhandlinger.

Dette gjelder store arbeidstakergrupper innen områder som transport, handel og servering. Grupper som fikk applaus for sin innsats under pandemien, men som senest i fjorårets lønnsoppgjør fikk kjøpekraften betydelig svekket.

Om dette blir et oppgjør som faktisk øker folk kjøpekraft gjenstår å se. Svaret får vi neppe før om et års tid. Da vet vi hvordan det gikk i de lokale lønnsforhandlingene, og vi har fasiten på hvor stor prisstigningen ble.

Med dette oppgjøret har de såkalte frontfagene lagt lista for rekken av andre lønnsoppgjør som skal gjennomføres i løpet av våren.

Såpass høyt som dette oppgjøret ligger tror vi det vil bli vanskelig for de store forbundene i offentlig sektor å komme med lønnskrav utover denne ramma.

Men forventningen om et betydelig lønnsløft er stor blant lærere, sjukepleiere, fengselsansatte og andre grupper i offentlig sektor med høyere utdanning.

De kan vise til at det er mangel på høyt utdanna arbeidskraft i en rekke sektorer, og at de er blitt hengende etter sammenlignet med ansatte i private sektor med det samme utdanningsnivået.

Disse organisasjonene har sett at LO klarte å vinne fram gjennom streik, noe som kan bety at noen av disse store gruppene vil forsøke det samme.

Det er ikke gitt at dette ble den eneste streiken denne våren.