Unge Venstre ønsker å gjøre helligdagene om til generelle fridager som arbeidstakere kan ta ut når det passer dem. Av ti røde dager i kalenderåret, er det åtte som er kristne helligdager.

– Det er utdatert og tåpelig, sier Unge Venstre-leder Ane Breivik til Nettavisen som omtale denne saken ført.

Utspillet har ikke uventet vakt debatt. KrF var raskt på plass med protester.

Diskusjonen om de bevegelige helligdagene er ikke ny. Det har med jevne mellomrom vært oppe til debatt, men store endringer har aldri vært i nærheten av å bli vedtatt av Stortinget.

De dagene som debatten som regel har dreid seg om er skjærtorsdag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag.

Sjekker vi hos våre naboland ser vi at noen har fri disse dagene, andre ikke.

Mange av helligdagene er like i Norge og Sverige, men svenskene har røde dager som vi ikke har, samtidig som det er helligdager vi feirer og som er vanlig arbeidsdag hos vår naboer.

For eksempel har svenskene fri trettendedag jul, på Valborg, rundt midtsommerfeiringen og på allehelgensdagen. Men svenskene feirer ikke skjærtorsdag og 2. pinsedag.

Danskene derimot har mer eller mindre de samme helligdagene som vi har, pluss noen ekstra. De har hatt en debatt gående om «den store bededag» som er fjerde fredag etter påske. Men den eksisterer fortsatt.

Det at vi ikke lenger har en statskirke, betyr ikke at den kristne kulturarv vi har bygget samfunnet på, har mistet sin betydning.

Av en grunn har ingen av de åtte kristne helligdagene en lovbestemt rett om lønn dersom bedriften holder stengt. Det er det kun 1. mai og 17. mai som har. Men de fleste av oss taper ikke penger på de åtte helligdagene. Flertallet av tariffavtalene inneholder bestemmelser om lønn på alle helligdagene i året.

Unge Venstre-lederen begrunner forslaget med at kristendommen ikke lenger er en statsreligion, og at fridager som en begrenset ressurs bør være organisert slik at en kan tilpasse dem slik en selv ønsker.

Vi også ser disse argumentene. Men det at vi ikke lenger har en statskirke, betyr ikke at den kristne kulturarv vi har bygget samfunnet på, har mistet sin betydning.

Det er selvfølgelig ikke slik at den kristne kulturarv står og faller med at vi feirer skjærtorsdag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag. Men på den andre siden er disse røde dagene i kalenderen med å skape felles arenaer og felles opplevelser. Det har vi ikke for mye av i dagens samfunn.

Det er heller ikke slik at disse dagene påfører bedriftene eller samfunnet uoverkommelige kostnader.

Tradisjoner og ritualer er ikke alltid velbegrunna og rasjonelle. Men det er ikke alene en grunn til å fjerne dem.

Det gjør at vi tror de 10 helligdagene vi har i kalenderen vil bestå i mange år til. Og vi kommer til å leve helt fint med det.