Russlands angrep på Ukraina har satt flomlyset på stor hull i europeisk evne til selvforsvar. Nå må disse tettes.

Land etter land melder om så enkle ting som mangel på ammunisjon og dårlig vedlikehold av kjøretøy, våpen og fartøy.

Det er alarmerende.

Ifølge VG mener Norges offisers- og spesialistforbund at det norske forsvaret har en kronisk mangel på ammunisjon, våpen, uniformer og reservedeler. De to milliardene som er lovet i årlig vekst, er etter forbundets mening ikke nok til å tette dette hullet.

Tilsvarende meldinger har kommet fra forsvaret i flere land.

Og da snakker vi altså ikke bare om etterslep i store investeringer i avanserte våpensystemer. Også i Danmark og Sverige er beskjeden at lagrene av ammunisjon er for små, kjøretøyparken er for dårlig vedlikeholdt og våpen som skal repareres har hopet seg opp.

En Nato-rapport høsten 2020 slo fast at landet ikke ville kunne forsvare seg selv, og enda mindre til å yte bistand til andre. I januar sa den svenske forsvarssjefen (överbefälhavare) at utstyrsmangel gjør at Sverige ikke kan forsvares langsiktig ved en krig.

Både Sverige, Danmark og Finland har varslet mer penger til forsvaret.

Søndag la for eksempel Danmarks statsminister Mette Frederiksen(S) sju milliarder på bordet nå, og et mål om å nå to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarskostnadene tidligere enn før forutsagt. Mest gjenklang har likevel den tyske helomvendingen vakt.

Er det noe krigen i Ukraina har vist oss, er hvor fort ting kan endre seg

Her har forbundskansler Olaf Scholz (SPD) tatt et oppgjør med tiår med tysk tilbakeholdenhet. Den tidligere så nøkterne finansministeren vil nå bruke 100 milliarder euro mer på militært utstyr. Han trapper kraftig opp satsingen for å nå målet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvaret.

I Sverige og Finland kommer i tillegg Nato-debatten opp for fullt.

I Sverige kan dette bli en av de viktigste sakene fram mot valget i høst. I Finland er det samlet inn mer enn 50.000 underskrifter til et innbyggerinitiativ for Nato-medlemskap. Dette må behandles i Riksdagen, men uavhengig av utfallet her er spørsmålet høyt på den politiske dagsorden.

Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014 førte til en oppvåkning og en økt satsing på forsvaret i flere europeiske land, etter tiår med svekka rammevilkår. Det har likevel skjedd mer på de siste åtte dagene enn på de siste åtte årene. Er det noe krigen i Ukraina har vist oss, er hvor fort ting kan endre seg.

Når vi i dag ser at vi har kronisk mangel på enkle ting i forsvaret, viser det at vi ikke har vært godt nok forberedt.