Hvilke rolle har religioner og livssyn som leverandør for en bærekraftig utvikling? Det var hovedspørsmålet da forskningsmiljøene i regionen vår var vertskap for en internasjonal forskningskonferanse om religion og bærekraft i uken som var. Foruten 140 forskere, deltok også en rekke prester og religiøse ledere fra inn- og utland på konferansen som ble avsluttet med en økumenisk gudstjeneste i Ålesund kirke lørdag kveld.

Det er godt å se at religiøse krefter kobler seg på forskningsmiljøene og koordinerer seg på tvers av landegrenser og livssyn. Religionenes rolle må ikke undervurderes i kampen mot klimaendringene.

Det ene forskningsrapporten etter den andre tegner et stadig mørkere bilde av hva som er i vente om ikke vi setter i gang en global dugnad umiddelbart. Den siste FN-rapporten fra april er knallhard: Skadelige klimagassutslipp har aldri vært høyere enn det siste tiåret. Skal verden ha nubbesjanse til begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må de globale utslippene reduseres med 43 prosent i 2030 fra 2019-nivå. Det er et hårete mål, men dessverre helt nødvendig.

Mediene retter naturlig nok mest oppmerksomhet mot sektorene hvor storparten av utslippene kommer ifra, og mot politiske instanser som igjen råder over sektorene. Men man må ikke glemme påvirkningskraften som finnes i verdensreligionene. Der religiøse ledere viser vei, vil også mange i menigheten følge etter.

I 2019 vedtok Svenska kyrkan en «Färdplan för klimatet» med mål om å bli klimanøytrale innen 2030, ifølge Vårt Land. I fjor vedtok Kirkemøtet i Norge samme mål, i tillegg til en rekke andre forpliktende grep som blant annet å utvikle e-læringskurs om sammenhengen mellom bærekraftsmålene og kirkens oppdrag. Handlingsplanen 2022–2024 ble billedlig nok titulert «Mer himmel på en truet jord».

Det er positivt at de nordiske folkekirkene har gått i bresjen for en bærekraftig framtid, men dessverre vil nok mye av signaleffekten gå storparten av Nordens befolkning hus forbi. Vi er blitt langt mer sekulære, og folkekirkene har begrenset innflytelse.

De små religiøse samfunnene, dvs. de som ikke er knyttet til en folkekirke, har derfor et vel så stort ansvar i å være rollemodeller for sine følgere i klimaspørsmålet. Det samme gjelder i høyeste grad de religiøse lederne i verdensreligionene internasjonalt.

En forskningsartikkel fra 2020 konkluderer med at landområdene som er utsatt for de mest dramatiske konsekvensene av klimakrisen, sammenfaller med landene som har en mer religiøs befolkning. Det er derfor viktig at religiøse ledere på alle nivåer setter klimaspørsmålet høyt på agendaen. Gudstro eller ei, vi kan alle trenge et mirakel nå.