Debatten om barns skjermtid er viktig. Det samme gjelder barn og unges bruk av sosiale medier. Begge deler kan ha uheldige eller skadelige sider ved seg.

For å begrense disse er det nødvendig med en kritisk tilnærming, både fra barn, foreldre, lærere og myndigheter. En opplyst debatt om utfordringene er en av forutsetningene.

Et forbud bygget på moralsk panikk funker mye dårligere.

En av de heftigste debattene under Høyres landsmøte i helga dreide seg om et slikt forbud. Høyre-toppene Nikolai Astrup og Mathilde Tybring-Gjedde fremmet med støtte fra resolusjonskomiteens leder Peter C. Frølich et forslag om mobilforbud i skolen.

De ønsket fullstendig forbud i hele skoletiden i grunnskolen og i undervisningstiden i videregående skole. I tillegg ville de innføre høyere aldersgrense og kontroll med dette på sosiale medier.

Forslaget falt.

Intensjonen bak forslaget er god. Forslagsstillerne ønsker å ivareta sårbare barn og unge bedre. Uroen bunner i en bekymring for barns utvikling og psykiske helse. Noe forskning tyder også på at det er en sammenheng mellom stor bruk av sosiale medier og psykisk uhelse.

På samme måte som sosiale medier binder folk sammen, er de også en arena for utestengelse og mobbing. Mange foreldre føler avmakt.

Høyretoppene mener også at et mobilforbud i skolen vil styrke læringen og konsentrasjonen om skolearbeidet.

Alt dette er utfordringer og bekymringer vi bør ta på alvor. Som med all annen utvikling som kan ha uheldige sider, må vi stoppe opp, finne mottiltak og begrense skadevirkningene. Det er det bred enighet om. Bekymrede foreldre og lærere bør heller ikke stå alene om ansvaret.

Dette bør likevel ikke bli en debatt om forbud.

Og at en slik debatt dukker opp i nettopp Høyre er overraskende, et parti med stor tro på lokalstyret og et samfunn som bygger på tillit til enkeltmennesket. Et samfunn som gir hver enkelt frihet og ansvar til å forme sitt eget liv.

Å regulere sosialt samvær med forbud kler Høyre dårlig, selv om intensjonen er god.

Sosiale medier er en viktig sosial arena for både voksne og barn. Kontakt på sosiale medier er viktig for mange for å både få venner og holde vennskap ved like. Det betyr ikke at det er bra å være på sosiale medier hele tiden og over alt, særlig ikke i skolen.

Det er nødvendig å sette grenser.

Disse utfordringene løses likevel best på et lavest mulig nivå, der foreldre, skoler og myndigheter bidrar til å oppdra og ruste barn og unge også til den delen av deres liv som uansett foregår på digitale flater.

Ikke skyve problemet under teppet med et nasjonalt forbud.