Norge henger fortsatt etter med våre klimakutt. Øker vi ikke tempoet, vil vi ikke klare å komme i mål i tide – og heller ikke på skikkelig vis.

Skubber vi problemet foran oss, blir veien til løsningene vanskeligere og mer smertefull.

Store utslippskutt kan ikke utsettes til vi står ved målstreken. Klarer vi ikke å holde de årlige målene, vil det straffe seg. Klimapolitikken må fra nå av handle mer om å gjennomføre tiltak, ikke bare å snakke om dem.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la torsdag fram foreløpige utslippstall for klimagasser i 2022. De viser en nedgang på 0,5 prosent, omtrent på nivået fra 2021. Industrien, olje- og gassutvinning, energiforsyning og jordbruk kuttet alle i sine utslipp. De viktigste utslippskildene bidro altså til nedgangen, men ikke alle.

Blant annet flyr vi mer enn før.

Utslippene fra innenriks luftfart økte med over tre prosent fra året før. Vi flyr nå nesten like mye som vi gjorde før pandemien. I tillegg økte utslippene fra oppvarming, både for husholdningene og næringslivet. Det skyldes delvis høye strømpriser.

Skal vi begrense den globale oppvarminga til 1,5 grader, må vi nå netto null CO₂-utslipp innen 2050. Det krever store systemendringer i de fleste sektorer de neste 20–30 åra. Vi må endre både konsumet vårt og måten vi produserer og forbruker energi på.

For å klare dette, må vi også nå delmåla våre.

Norge har sammen med EU satt et delmål som innebærer å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra nivået vi hadde i 1990 innen 2030. Så langt har vi klart å kutte dem med knappe fem prosent. Vi gjør en dårligere jobb enn EU og ligger langt etter skjema. Med denne farten vil vi bli stadig lenger unna målet for hver rundetid.

Når klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier at «tallet ikke er bra nok», er det særdeles mild ordbruk. Det er positivt at han leter etter positive tegn i utviklinga. Blant annet viser han til at utslippene synker til tross for at økonomien vokser.

En slik relativisering er imidlertid bare egnet til å pynte på elendigheten. Det er hvor mye vi kutter i absolutte utslipp som virkelig betyr noe. Ikke bare for det vi skal måles for, men aller mest for klimaet.

Det er sju år til vi har klart å kutte klimautslippene med 55 prosent.

Da må vi kutte utslippene med over tre millioner tonn årlig. I fjor kom vi i mål med bare 0,3 millioner tonn – en tidel av det som trengs. Vi vil helt sikkert se større tall etter hvert som effekten av allerede innførte tiltak slår inn, men det er tvilsomt at det er nok.

Enkel matte forteller oss at vi må gjøre et drastisk skifte i klimapolitikken.