Mineralutvinning på havbunnen kan bli en ny, stor næring for Norge. På deler av norsk sokkel er det store forekomster av mineraler som vil være viktige globalt i forbindelse med det grønne skiftet.

For norsk næringsliv byr disse ressursene på en unik mulighet.

Slår de foreløpige anslagene til, kan det være snakk om mer enn 20.000 nye arbeidsplasser og årlige inntekter på tresifra milliardbeløp. Men det er en hake ved det hele: En slik industri kan også være en miljøtrussel.

Regjeringa sendte torsdag konsekvensutredningen for mineralvirksomhet på sokkelen ut på høring. Parallelt med denne utredningen blir de mest interessante forekomstene kartlagt.

Etter denne kartleggingen vil vi ha den første konkrete vurderinga av hvor store utvinnbare ressurser det kan være i åpningsområdet.

Vi er altså fortsatt et godt stykke unna å starte utvinning.

Området som nå skal utredes er enormt. Det strekker seg fra kysten utenfor Nordland og helt opp til kysten av Svalbard i nord og avgrenses av kontinentalsokkelen til Grønland vest og nord av Jan Mayen.

Arealet er på 592.500 km², eller en og en halv gang det norske landarealet.

De antatt utvinnbare mineralforekomstene finnes på djup fra 100 til 4.000 meter, de fleste djupere enn 1.500 meter. Vi snakker også om områder svært langt fra land.

Både størrelsen på arealene, de store djupene og avstanden til land er en god illustrasjon på utfordringene. Dette er i stor grad upløyd mark både teknologisk, kommersielt og logistisk.

Norge har imidlertid et unikt utgangspunkt.

Erfaring fra petroleumssektoren gir oss et forsprang på konkurrenter på kompetanse og djuphavsteknologi. Norsk maritim næring er også godt posisjonert når det kommer til leveranser til en slik industri.

Norsk økonomi må omstilles. Verdiskapingen i oljenæringa vil gradvis få redusert betydning. Vi må satse på nye næringer. Da må vi se til havs, der vi har både ressurser og særlige forutsetninger for å lykkes.

En slik ny havnæring er imidlertid heller ikke risikofri.

På samme måte som oljeutvinning vil også mineralutvinning representere en miljøtrussel.

Arealkonfliktene med fiskeri synes små, det betyr ikke at mineralvirksomheten ikke kan komme i konflikt med fiskeriinteressene. Slike inngrep i et sårbart havmiljø, kan påvirke balansen i et sårbart biologisk mangfold negativt.

Vi har svært liten kunnskap om livet på disse havdjupa. Noen hevder vi kan mer om månens overflate. Mangel på kunnskap kan aldri være en unnskyldning for å påføre havmiljøet varig skade.

Vi kan ikke starte utvinning før vi veit mye mer om denne risikoen.