Ingen tvil om at Norge kan bli en vinner i Europas omstilling til ny, fornybar energi. Men ingen vinner bare ved å stille til start.

Kappløpet er alt i gang.

Vil vi først i mål, må vi straks ut av startblokkene. Og vi må vite hvor målet er. I dag er vi ikke i tet.

Om vi lar det grønne skiftet bare handle om utslippskutt, mister vi det viktigste poenget. For Norge handler det minst like mye om muligheter.

Her kan vi skape de nye næringene, arbeidsplassene og verdiene.

Nettopp mulighetene var tema for både statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere Equinor-direktør Eldar Sætre under Haramskonferansen tirsdag.

Da handler det om havvind, om hydrogen, fangst og lagring av CO2 og ny industri. Langs hele denne løypa har Norge en unik posisjon.

Vi har kompetansen fra offshore og kraftkrevende industri. Vi har store havområder ved det viktige europeiske markedet, både for energi og lagring av CO2.

Men altså: Det holder ikke å bare å være best trent.

Samme morgen som Støre holdt sitt foredrag i Brattvåg, la den svenske regjeringen fram sine planer for havvind. De vil produsere 120 TWh til havs.

Det er nesten like mye som dagens svenske kraftproduksjon.

Satsingen er bare ett av punktene på en helhetlig strategi for elektrifiseringen som Magdalena Anderssons regjering presenterte for to uker siden.

De vil mer enn doble kraftproduksjonen på 20 år bare til eget forbruk og industrisatsing.

Sverige er ikke i tet. Slett ikke på havvind. Der er land som Skottland og Danmark lengre framme. Svenskene ligger likevel hakket foran oss.

Der bør vi ikke la dem ligge lenge.

Vi kan unne dem framgang, men ikke at vi taper forspranget vi har i posisjon og kompetanse.

Equinor gjorde alt under Eldar Sætre penger på havvind. Mest fordi de var tidlig ute med gode avtaler og subsidier.

Nå er marginene tynnere. Samtidig tar det lang tid fra plan til produksjon.

Støre sier at vi må mobilisere nå. Slår vi ikke om takten, kommer vi for seint. Av alt han sa i Brattvåg var dette kanskje det viktigste.

Vi har nå fått en batteristrategi. Til våren får vi en havvindstrategi.

Nå må regjeringen også levere på:

  • Stabile, langsiktige rammebetingelser.

  • Klarere og kvantifiserte mål.

  • Kjappere konsesjonsprosesser.

  • En tydelig strategi, både for elektrifiseringen og for delområder som industri, havvind osv.

Da har vi fått noe som ligner på «klar» og «ferdig».

Så mangler vi bare et høyt og tydelig «gå!».