En skyhøy strømpris har gjort denne vinteren tøff for mange, til tross for ordninger som skal krympe regninga. Dessverre ser dette ut til å vare.

Tiltak som letter byrden og gir større forutsigbarhet er nødvendig.

Vi må regne med at Russlands invasjon av Ukraina vil bidra til høye energipriser i lang tid framover. Derfor er det viktig at vi får på plass tiltak som også kan ta oss gjennom hele strømkrisa – så lenge den varer.

Men ikke til hvilken pris som helst.

Tirsdag var strømprisen i Sør- og Vest-Norge oppe i 2,63 kroner per kilowattime. Dette er slett ikke den høyeste prisen i løpet av vinteren, men det er en klar bekreftelse på at strømkrisa biter seg fast.

For husholdningene betaler staten litt over ei kroner og femti øre av dette. I tillegg er elavgifta midlertidig redusert.

I tillegg til disse ordningene ble også innføring av ny modell for nettleie utsatt.

Nå er nettopp elavgifta og nettleia igjen i spill. Den midlertidige reduksjonen i elavgifta tar snart slutt. Det skjer omtrent samtidig med at flere nettselskaper øker sin nettleie ved kommende månedsskifte.

Noe av dette blir motvirket ved at Statnett kutter sin nettleie.

Med fortsatt høy strømpris vil det imidlertid fortsatt være behov for tiltak. Det er særlig viktig for husholdninger og næringer som er særlig sårbare for slike kostnader.

At partiene på Stortinget konkurrerer om å finne løsninger er derfor bra.

Kristelig Folkepartis forslag om å fjerne nettleia fra strømregninga og flytte finansieringer i nettet over på statsbudsjettet er likevel ikke blant forslagene som bør tas videre. Dette er blant de mindre gjennomtenkte.

Kostnadene blir ikke borte av dette.

Fortsatt er det vanlige folk som må betale, bare at det da vil gå over skatteseddelen. I dag betaler den som bruker mye en større del av kostnadene fordi det belaster nettet mer. En som betaler lite, betaler mindre.

Frikobles kostnadene fra forbruket, vil gevinsten av å spare strøm bli mindre. Det blir også vanskeligere å styre deler forbruket til tider på døgnet da belastningen på nettet er minst.

Nettet må derfor dimensjoneres for høyere forbrukstopper.

Da må det investeres mer for å klare dette, og kostnadene for fellesskapet blir større. Samtidig blir investeringshorisonten kortere for nettselskaper som blir avhengige av årlige budsjettkamper.

Resultatet kan bli at vi får et svakere nett, langsommere utbyggingstakt og dårligere forsyningssikkerhet.