Vi trengte vel ikke forskere for å fortelle oss at fraværsgrensa i den videregående skolen ville få ned fraværet. At det også er en av konklusjonene i en fersk Fafo-rapport, er derfor ingen stor overraskelse. Det resultatet viste seg umiddelbart.
Det betyr likevel ikke at tiltaket er en rein suksess. Fravær eller nærvær i klasserommet kan ikke være noe annet enn et delmål. Målet må være at flere kommer seg gjennom den videregående skolen med best mulig utbytte.
Rapport: Fraværet går ned, men risikoen for å falle fra har økt på VGS
Vi kan ikke feire uten at resultatene for skolefrafall og karakterer blir bedre. Konklusjonene i Fafo-rapporten peker nemlig i begge retninger. Fraværet er redusert med imponerende 20 prosent etter at fraværsgrensa ble innført, men samtidig er risikoen for å ende opp med strykkarakter økt.
Legeforeningen mener fraværskravet er åpent for tolkning
Sjølsagt er det en viktig forutsetning for læring og utvikling i skolen at eleven faktisk er til stede. Uten ytterligere tiltak og innsats for de elevene som av ulike grunner sliter på skolen, bidrar imidlertid fraværsgrensa bare til å dempe symptomene. Nå må vi sørge for å behandle årsakene.
Det krever et bredt sett av tiltak, både i klasserommet og i skolehelsetjenesten. Det handler om alt fra å tilpasse fag og undervisning for å møte behovene hos dem som sliter med teori til å ha en skolehelsesøster som er til stede og har tid.
Men ikke minst handler det om å skape tette og gode relasjoner og tillit mellom lærere og elever. Det får man ikke bare av å prate om det eller å vedta regler. Det får man ved å sette inn nok og godt kvalifiserte lærerressurser, lærere som har tid nok og kunnskap nok til å se, forstå og hjelpe.
Etter alle år med kamp mot frafallet i den videregående skolen, har seirene så langt vært for få og små. Derfor er det viktig at vi nå når vi har fått flere av elevene til å være på skolen, at vi nå gir dem en bedre grunn til å være der. Da må vi våge å se forbi slagords-tiltakene.