Regjeringen har malt seg inn i et hjørne med forslaget om grunnrenteskatt for laksenæringa. Bråket de står i nå, kan de i all hovedsak takke seg selv for.

Nå rygger de, og gir næringen innrømmelser om at grunnlaget for fastsettelsen av verdiene på bearbeidet laks, den såkalte normprisen, ikke er godt nok utformet.

Alternativet de foreslår er et uavhengig råd skal bestemme hva som er den riktige prisen, og dermed det riktige skattegrunnlaget.

Nyheten om denne endringen kom etter et møte i Finansdepartementet mellom havbruksnæringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Pressekonferansen etter møtet symboliserte på mange måter de problemene regjeringen her står i.

Skatteforslaget virker ikke bare dårlig utredet, men mangler også forankring i partiorganisasjonene og i fagbevegelsen. Derfor står regjeringen uten dette som forsvar i øyeblikket næringen ruller ut sin lobbykampanje.

Den åpenbare misnøyen med regjeringen som brer seg blant ordførere og sentrale tillitsvalgte i begge regjeringspartiene med betydelig støtte i fagbevegelsen, er i ferd med å vokse seg til et stort problem for både Støre og Vedum.

Dette rammer ekstra hardt en regjeringen som fra før sliter med kollaps i oppslutningen.

Det ser selvfølgelig også de mektige lobbyistene i laksenæringen, noe som åpenbart øker bransjens vilje til å fortsette kampen.

Vedum understreker at de står fast på at en grunnrenteskatt på 40 prosent skal innføres fra 1. januar neste år. Noen annet kan han ikke gjøre.

Regjeringen har også klart flertall på Stortinget for denne skatten. SV, som de har startet budsjettforhandlinger med, ønsker å skjerpe den. MDG og Rødt er også klare på at de vil ha en lakseskatt.

Regjeringspartiene har ikke noen vei ut av det uføret de selv har satt seg i. De må stå i det, selv om det kan koste dyrt i kommende meningsmålinger.

Vi har forsvart, og står fast på, at innføring av grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen er riktig. Men vi ser med stigende undring på regjeringens prosess.

Når en bestemmer seg for å innføre noe en bare for få år siden var kraftig imot, krever det forankring, medvirkning, skikkelig utredninger og en god porsjon tålmodighet når det skal på plass.

Alle disse punktene har regjeringen ignorert. Derfor står de i dag også i en tillitskrise med egen grasrot.

Den kan ha grobunn i seg til debatt om ledelsen i både Ap og Sp når partiene samles til landsmøter til våren.