Russere som arresteres for dronebruk. Heimevernet vokter olje- og gassanlegg på land, marinefartøy overvåker oljeinstallasjoner og rørledninger og Putin truer med bruk av atomvåpen.

Krigen rykker nærmere oss, var en av beskjedene fra statsminister Jonas Gahr Støre da han holdt pressekonferanse om det nye trusselbildet Norge nå står i.

Samtidig mente han det ikke var noen grunn til at folk flest skulle blir redde.

Men vi kan alle kjenne på en viss frykt for det som nå skjer. Når Putin kommer med utilslørte trusler om bruk av atomvåpen, er det en naturlig reaksjon.

Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen ga oss en sterk tro på at ingen vil oss vondt, og at vi lever i et trygt og fredelig hjørne av verden.

Denne følelsen av trygghet kan ha sklidd over i både en dose naivitet, og en viss uvilje mot å bruke penger på sikkerhet og beredskap.

Det kan ha ført til at ønsket fra sikkerhetsmyndigheter, helsemyndighetene og forsvaret om mer penger til beredskap og føre-var-tiltak, har tapt kampen i de årlige budsjettene til fordel for økt satsing på oppgaver som har gitt bedre gjenklang ute hos velgerne.

Den manglende beredskapen fikk vi erfare under terrorangrepet i 2011. Det gjentok seg da vi ble rammet av koronapandemien i 2020, og det er nå avslørt at både rørledninger i havet og kritisk infrastruktur på land er svært sårbar overfor ulike typer angrep.

Terror, pandemi og det som kalles hybride angrep er noe vi har blitt advart mot over lang tid som de største truslene mot vår sikkerhet.

Akkurat nå er det ulovlig droneaktivitet som skaper hodebry og bekymringer. Regelverket for å stoppe denne virksomheten har vist seg å ikke være godt nok. Samtidig sier politiet at de mangler utstyr til å stoppe disse dronene.

Igjen virker vi ikke særlig godt forberedt.

Sannsynligvis har disse dronene som oppgave å skape utrygghet i befolkningen, ikke utføre direkte angrep.

Det føyer seg inn i et mønster for hvordan Russland og Putin agerer overfor Europa. Ved å skape en energikrise som gir voldsomme prisøkninger på strøm, håper Putin det fører til folkelige protester som på sikt svekker Vestens støtte til Ukraina.

Droneaktiviteten kan være en påminnelse om at en presset russisk president kan være villig til å gå et skritt videre og rette trusler både mot vår energiforsyning, og mot Norge som stor leverandør av gass til Europa.

Fra myndighetenes side settes det nå i verk en lang rekke tiltak i håp om å få en bedre kontroll med situasjonen. Ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram er 46 beredskapstiltak iverksatt i forsvaret.

Det illustrerer at situasjonen er alvorlig og at krigen i Ukraina rykker nærmere.

Så får vi håpe at vi er godt nok forberedt denne gangen til å håndtere og avverge de truslene som eventuelt måtte komme.