Samisk ungdom har vunnet en knusende seier over regjeringen. Aksjonene de har gjennomført siste uka foran inngangsdørene til ulike departement har etterlatt regjeringsapparatet i forlegenhet.

Olje- og energiminister Terje Aasland har blitt drevet fra skanse til skanse. Til slutt måtte statsministeren også på banen.

Da kom både beklagelsen og innrømmelsen om at vindparken på Fosen representerer et pågående menneskerettighetsbrudd.

Det var et samisk grasrotoppgjør, som fullstendig overrumplet regjeringen.

I mer enn 500 dager har regjeringen sittet på denne saken. Aasland kan sikkert si at han har hatt hendene mer enn fulle med å lage strømstøtteordninger og forberede havvind-utbygginger.

Men det hjelper lite all den tid regjeringen har en dom fra Høyesterett som slår fast at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen er ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse er derfor ugyldige, slår et enstemmig storkammer i Høyesterett fast.

Vi skjønner at det er vanskelig for en statsminister å erkjenne at han styrer et land som gjør ham ansvarlig for et pågående menneskerettsbrudd.

Er det noe norske statsministre og andre toppolitikere profilerer seg på når de er på reise ute i den store verden, er det Norges utrettelige kamp for at alle regimer må respektere menneskerettighetene.

Vi er heller aldri tilbakeholdne om å minne andre om viktigheten av å respektere urfolks rettigheter, det være seg i Kina, Australia eller Brasil.

Da tar det seg dårlig ut å erkjenne at du har et pågående menneskerettsbrudd mot eget urfolk i landet du er satt til å styre.

Det er neppe tvil om at dette aldri hadde kommet på dagsorden slik det har gjort uten at samisk ungdom gikk til denne aksjonen.

Dommen sier ikke noe om hva som må gjøres for å gjenopprette muligheten til å drive reindrift i dette området.

Nå skal det forhandles mellom Olje- og energidepartementet på den ene siden og Sametinget på den andre om hva som er tilstrekkelige avbøtende tiltak for at en kan anse menneskerettsbruddet som opphørt.

Det er ikke gitt at vindkraftanlegget må rives, selv om det er et av alternativene.

Kombinasjonene av regjeringens sommel med å få dette avklart og den aksjonen samisk ungdom har gjennomført, gjør i sum at regjeringen stiller ganske svakt i de ventende forhandlingene.

Det som er klart er at regjeringen ikke har god tid på seg for å oppfylle det som dommen fra Høyesterett sier.

Et pågående menneskerettsbrudd er ikke noe vi kan være bekjent av.