Gjerdrum-skredet i 2020 kostet ti mennesker og ett ufødt barn livet. En meningsløs tragedie rammet dem der de skulle være tryggest, i sine egne hjem.

I moderne tid er dette det mest alvorlige kvikkleireskredet i Norge.

Liv har også gått tapt i mindre skred de siste årene. De materielle skadene etter slike skred er også ofte omfattende. Vi må gjøre mer for å unngå slike ulykker.

Gjerdrum-utvalget la mandag fram en omfattende rapport der de gjennomgår risikoen for kvikkleireskred i Norge. Denne skal nå ut på høring.

Utvalget mener at vi bør få en nullvisjon for tap av menneskeliv i slike skred.

En slik visjon er enkel å slutte seg til.

Vi kan ikke hindre alle skred, men vi kan gjøre mye for å hindre tragediene. Det bør vi strekke oss svært langt for å klare.

Svært mange av disse skredene blir utløst av menneskelig aktivitet. Klarere regler og økt kompetanse på kvikkleire kan hindre mange av dem.

Vi må imidlertid legge ned betydelige ressurser for å klare det.

Utvalget peker blant annet på behovet for å komplettere kartleggingen og risikovurderingen av utsatte områder. Dette er en jobb som for alvor ble påbegynt for over 40 år siden etter det store kvikkleireskredet på Rissa i 1978.

At jobben ennå ikke er fullført viser hvor omfattende og kompleks oppgave dette er.

Norge er et land med stort areal og en langstrakt kyst. Over halvparten av oss bor i områder med marin leire. Her er det mulige forekomster av kvikkleire, men slett ikke alle av dem er skredfarlige.

Hvor dette er, veit vi altså ikke uten grundige undersøkelser. Slikt tar tid og det krever store ressurser før risikoreduserende tiltak kan iverksettes.

Nåværende bebygde områder må sikres og følges opp. Kommunale arealplaner må ta hensyn til risiko ved framtidig bebyggelse.

Alt dette er svært ressurskrevende.

Gjerdrum-utvalget foreslår også at stat, kommuner og grunneiere skal få et tydeligere ansvar. Staten kan få hovedansvar for å sikre områder med stor skredfare.

Kommunene kan få skjerpet plikt til utredning og oppfølging av risiko, og grunneiere kan i særlige tilfeller bli pålagt å sikre områder.

Styrket kompetanse på risiko er en nøkkelfaktor for å få dette til.

En nullvisjon er et mål å strekke seg etter. Nullvisjonen i vegtrafikken viser at det kan gi gode resultater å ha slike mål. Det krever imidlertid at vi er villige til å jobbe langsiktig, systematisk og over tid for å nå dem.

Det er det verdt.