Så langt i år har Norge eksportert sjømat for 123,9 milliarder kroner. Det er en økning på 27,1 milliarder sammenliknet med samme periode i fjor.

Oktober er tidenes beste enkeltmåned med en økning i eksportverdien på 27 prosent sammenliknet med samme måned i fjor.

Det var en spesielt sterk måned for laks, ørret, sei og torsk, som alle oppnådde eksportrekorder sammenlignet med november i fjor.

Eksport av laks og ørret utgjør nå rundt 70 prosent av den samla eksportverdien på sjømat.

Men bakteppet for denne nesten eventyrlige verdiøkningen i sjømatproduksjonen er mer dystert.

En betydelig prisstigning er nemlig hovedforklaringen til veksten i eksportverdiene.

Økende matvarepriser henger sammen med stigende energipriser, økt inflasjon og høyere renter. Det skaper igjen stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen i Europa, USA og delvis i Asia.

Europa er det klart største og viktigste markedet for norsk sjømat. Dette markedet rammes nå hardt av de økonomiske tilbakeslagene blant annet krigen i Ukraina fører med seg.

Sjømatnæringen er svært utsatt for denne typen økonomiske svingninger. Næringen er avhengig av at de viktigste eksportmarkedene holder seg oppe.

I det øyeblikket europeiske forbrukere som følge av dårligere tider begynner å gå mindre på restaurant, eller velge bort relativt kostbar laks på middagsbordet, vil det kunne slå hardt inn i en rekke samfunn langs kysten.

Høye priser og lavere kjøpekraft i Italia er blant annet utfordrende for tørrfisken. Tallene fra Norges Sjømatråd viser at det var både volum- og verdifall for sild og makrell i november.

En undersøkelse blant 300 bedriftsledere i Norge viser at usikkerheten om utviklingen de neste årene er uvanlig stor. Vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne lignende tall.

Det ligger med andre ord et betydelig ansvar både på regjeringen og Norges Bank for å klare den hårfine balansen mellom å stramme inn for å stagge inflasjonen uten å gå for langt slik at vi får en bråstopp i norsk økonomi.

For store deler av kyst-Norge er det avgjørende viktig at en lykkes med denne balansegangen.

Selv om sjømatnæringen akkurat nå legger fram rekordresultater, illustrerer den bakenforliggende utviklingen at utfordringene for næringen kan bli mange.

Sjømatnæringen er, sammen med rekken av underleverandører særdeles viktig for sysselsettingen og og for bosettingen i en lang rekke mindre kystsamfunn.

I den situasjonene vi nå står i er det som ofte omtales som forutsigbare rammebetingelser kanskje viktigere enn noen gang for denne næringen.