Frp vil kutte inntil 60 stillinger i fylkesadministrasjonen. Ap og Senterpartiet vil bruke havbruksfondet til å betale for ferjedrifta i fylket.

Det illustrerer med all mulig tydelighet hvordan fylket synker ned i stadig større økonomiske problemer.

Isolert sett går drifta av fylkeskommunen greit. Prognosene til nå viser et overskudd på 115 millioner kroner i år.

Det er de underliggende forholdene som gir grunn til bekymring.

På den ene siden et voldsomt etterslep på vedlikeholdet av vegene, og på den andre siden en gjeld som er i ferd med å fullstendig knekke fylkets evne til å investere i nye skoler og samferdselsprosjekt.

I all hovedsak må fylkespolitikerne selv ta ansvaret for at de har havnet i dette uføret.

Overføringene til fylkene og kommunene har de siste ti årene ligget rekordhøyt.

Derimot er det et flertall i fylkestinget som har vedtatt en rekke av prosjekt som gjør at gjelden er over sju milliarder kroner i dag og vil øke til 9,8 milliarder ved utgangen av neste år.

Nordøyvegen, Spjelkavik Arena, Ørsta videregående skole, ny Nerlandsøy bru, nytt opera- og kulturhus i Kristiansund, Campus Kristiansund og nye videregående skoler i Molde, for å nevne noe, er alle isolert sett viktige prosjekt.

Problemet er at når summen av gode intensjoner langt overskrider den økonomiske bæreevna så sier det på et tidspunkt stopp.

Noe det nå er i ferd med å gjøre.

Fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak foreslår nå å innføre et gjeldstak i fylkeskommunen.

Hun vil at fylkestinget vedtar at gjeldsgraden ikke skal overstige 120 prosent. Det vil si at gjelden ikke skal overstige 120 prosent av fylkets samla inntekter i løpet av et år.

Økonomiplanen viser at fylket allerede er på en gjeldsgrad på 112 prosent og ved utgangen av neste år vil taket på 120 prosent være sprengt.

Det betyr bråstopp i alle investeringer.

I dag betaler fylket årlig rundt 640 millioner kroner i renter og avdrag på eksisterende lån.

Kombinasjonen av at gjelden vil fortsette å øke som følge av igangsatte prosjekt, og at renta skal ytterligere opp, gir grunn til å frykte at dette kan få langvarige negative følger for utviklingen i fylket.

Det dreier seg om tilbudet til ungdommen i de videregående skolene, om kollektivtrafikken og ferjetilbudet.

Staten må åpenbart stille opp med bedre finansiering av ferjedrifta. Men resten må fylkespolitikerne ordne opp i selv.

Det bør velgerne ha i mente når valgkampen starter over ferien.