Ålesund formannskap truer med å stoppe alt arbeid med delinga av Ålesund og Haram om ikke regjeringa står ved løftet om å ta regninga.

Gjør kommunen alvor av dette, trosser den et stortingsvedtak.

Det er hard kost. Men om regjeringa bryter løftet, er det innbyggerne som er avhengig av kommunale tjenester som må ta den. Det er mye hardere kost.

Bare Senterpartiets to representanter i formannskapet stemte torsdag imot å true med å stoppe arbeidet med kommunedelingen. Resten av formannskapet forlanger en bindende avklaring innen utgangen av året.

Om ikke en slik avklaring er på plass, mener politikerne i Ålesund at Stortinget må omgjøre vedtaket om deling.

I debatten understreket flere at dette ikke er et forsøk på omkamp om kommunedelinga.

Årsaken til at politikerne i Ålesund vil gå til et så drastisk skritt, er tvil om staten virkelig vil betale det delinga koster. Den tvilen er skapt av kommunalministeren.

I forslaget til statsbudsjett ligger det bare inne 200 millioner.

Det skal rekke til å dele tre fylker og Ålesund. For Ålesund aleine er anslaget 237 millioner. Inkludert delinga av fylkene er det på over 800 millioner.

Det er nødvendig å rope høyt. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ser ikke ut til å være i stand til å rydde opp i tvilen han sjøl har skapt.

Tar ikke han regninga, blir det store kutt i drifta i de to nye kommunene. I praksis betyr det kutt i helse- og omsorgstilbudet, i skole og andre velferdstjenester.

De som til slutt må betale blir altså blant annet hjelpetrengende eldre og skolebarn. Det er ministerens ansvar.

Sjølsagt må kommunens tall tåle kritisk granskiing. Det er ikke så rart at noen stusser på summen. En BDO-rapport fra før delinga anslo en kostnad på under tredjeparten.

Regjeringa har sagt at den kun vil dekke nødvendige kostnader og har bedt om nøkternhet.

Men før Gjelsvik avviser dette som sløseri, bør han ta fram kalkulatoren. Den kan han ikke ha brukt så langt.

Lokaldemokratiet ble overkjørt da Haram og Ålesund ble slått sammen med tvang. Lokale vedtak ble ignorert da kommunen ble vedtatt delt. Så har regjeringa sjøl bestemt både hvordan delinga skal skje. Det legger også føringer som har konsekvenser for kostnadene.

Ikke en eneste krone av hva det dette har kostet bør betales av kommunen. Det er det prinsipielt viktige i denne saken. Alt annet er en hån mot lokaldemokratiet.

Sender staten likevel regninga til kommunene, rammer det tjenestetilbudet.

Det er en hån mot innbyggerne.