Statsminister Jonas Gahr Støre oppsummerte denne uken året som er gått med løfter om at det neppe blir særlig bedre i året som kommer.

Støre har fått en uriaspost i en særdeles krevende tid. Han har ikke gjort alt rett, men han har utvilsomt også gjort mye riktig.

Det siste ser ikke ut til å ha nådd ut til Aps egne velgere og tillitsvalgte.

Denne uka kom det en meningsmåling i Vårt Land som ga Arbeiderpartiet en oppslutning på 14,6 prosent.

Dette er rett nok en enkeltstående måling, men Arbeiderpartiet blir nå målt gang etter gang men en oppslutningen godt under 20 prosent.

Det er også bakgrunnen for at det murres rundt Støres lederskap. Ikke bare på grasrota i partiet, men også i gangene på Youngstorget. Det er nesten besnærende å se hvor lite LO bidrar med for å gjøre livet litt enklere for Støre.

Nå snakkes det om at det kan komme et oppgjør på landsmøtet til våren. Støre selv sitter enn så lenge trygt, men nestleder og partisekretær kan bli byttet ut.

Dyrtid med stigende renter, stigende priser og historisk høye strømpriser er det som setter Støres lederskap under et voldsomt press.

Da er det et tankekors at velgerne går til Høyre i strie strømmer. Erna Solberg innrømmer at strømprisene hadde vært den samme om det var hun som styrte. Det hadde nok også renta og inflasjonen.

Å være leder i så vanskelige tider som vi står i nå dreier seg i stor grad om tillit. Oppslutningen rundt Erna Solberg steg kraftig under pandemien. Folk hadde tillit til at hun var den rette til å lede oss gjennom denne krisen.

En tilsvarende tillit makter av en eller annen grunn ikke Støre å få. Hvorfor ikke det skjer kan det være flere årsaker til. At det ikke finnes noen vaksine mot høye strømpriser kan være en av årsakene.

At folk står i matkø mens staten soper inne tusen milliarder kroner ekstra som følge av den høye gassprisen, er det nærmest utålelig å være vitne til. Men heller ikke her finnes det enkle løsninger.

Når julefreden senker seg bør vi kanskje være såpass store at vi ser at Støre, som Erna Solberg, står for et lederskap som har landet sitt beste som mål.

Om vi ser oss rundt i verden er ikke det noen selvfølge.

Kritikk av dem som styrer er en del av et åpent demokrati som vårt.

Men noen ganger tipper den kritikken over i det urimelige og forventningene om kjappe løsninger på ethvert problem tar overhånd.

Støre har neppe noen grunn til å glede seg til meningsmålingene som kommer utover vinteren.

Men en statsminister som klarer stå i stormen kan på et tidspunkt få betalt for det.

Det er ennå to og et halvt år til valget. Da kan krigen i Ukraina være over. Strømprisene normaliserte og renta på vei ned.

Har ikke Støre da har klart å snu det, er hans dager som statsminister talte.

Støres trøst er at det er langt fram dit.