Domstolene nyter svært høy tillit i befolkningen. En viktig årsak er at folk stoler på at domstolene er uavhengige og upåvirkelige fra ytre press.

Forsøk på politisk detaljstyring vil kunne true denne uavhengigheten og vil kunne true domstolenes sentrale rolle i rettsstaten.

Det betyr likevel ikke at enhver politisk styring er en slik trussel.

Lederne ved alle domstolene i Norge har samlet gått ut mot regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er svært uvanlig, men delvis også dessverre nødvendig.

Budsjettet betyr en reell innstramming på rundt 100 millioner.

Et slikt kutt vil komme på toppen av kuttene som følge av den forrige regjeringens såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. En slik økonomisk avmagring går ut over kapasiteten til saksbehandling.

Nettopp derfor er det viktig å lytte til domstolsledernes advarsler. De advarer nå mot at digitaliseringen av domstolene vil stoppe opp, nærmest før den har startet skikkelig.

Bemanningskutt kan dessuten gjøre det vanskelig å ha forsvarlig drift på flere av rettsstedene.

Til sammen kan alt dette gå ut over kvaliteten på domstolenes arbeid og muligheten til å få prøve saker for retten. Det er en trussel mot norsk rettssikkerhet og vil kunne undergrave folks tillit til domstolene.

Domstolenes uavhengighet er et grunnleggende rettsstatsprinsipp. Politikernes rolle er kun å vedta lovene. De kan ikke blande seg i rettsavgjørelser.

Domstolene er i en særstilling også administrativt for å sikre denne uavhengigheten.

Det var dette som i sin tid lå bak etableringen av Domstolsadministrasjonen. Det skulle hindre at politisk detaljstyring av administrative forhold indirekte skulle påvirke den dømmende funksjonen.

Nå ønsker justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) å stramme inn på denne uavhengigheten. I forslaget til statsbudsjett er Domstolsadministrasjonen skilt ut som egen budsjettpost.

Noen tolker dette som Senterpartiets «takk for sist» for Domstolsadministrasjonens rolle i domstolsreformen.

Domstolslederne ser også dette budsjettgrepet som en trussel mot uavhengigheten.

Selvsagt skal vi være på vakt mot alt som truer domstolenes uavhengighet og kvalitet. All økonomisk utmagring utgjør en fare.

Det er likevel ikke nødvendig å mistro justisministerens motiver når hun sier hun vil ha bedre kontroll med administrasjonskostnadene.

Domstolsadminstrasjonen er ikke fristilt fra politisk styring, og må tåle det også når den ikke liker styringssignalene. Også en administrasjon som svulmer unødvendig ut, vil spise av midlene til domstolenes kjernevirksomhet.