Om knappe to uker får vi et svar på hvordan Norge skal sikre seg god nok tilgang på helsepersonell de kommende tiåra. Det er et svar regjeringa bør studere ekstra nøye.

Innsatsen har så langt nemlig ikke stått i stil med utfordringa.

Vi styrer fortsatt mot en kritisk mangel på flere grupper av helsepersonell. Særlig gjelder dette sjukepleiere. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå forteller oss at krisa rykker stadig nærmere.

Regjeringa oppnevnte Helsepersonellkommisjonen for drøyt ett år siden. Resultatet av denne kommisjonens arbeid legges fram for helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) torsdag 2. februar.

Kommisjonen skal foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet.

Svarene kommisjonen gir er viktige, men enda viktigere er den politiske evnen til å følge dem opp.

For det har ikke manglet advarsler. Det har heller ikke manglet forslag til tiltak. Likevel har vi en eskalerende fastlegekrise. Vi mangler helsefagarbeidere. Norge har også en kritisk mangel på sjukepleiere.

Tallene fra forrige bedriftsundersøkelse fra NAV viste et underskudd på over 5.600.

Sist uke la Statistisk sentralbyrå fram sine prognoser. De viser at mangelen på sjukepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter vil fortsette å øke. Det utdannes også for få bioingeniører, jordmødre og helsesekretærer.

Vi vil kunne komme til å mangle hele 30.000 sjukepleiere om knappe to tiår dersom ikke det blir gjort ekstraordinære grep. Slår dette til, vil det bety at svært mange ikke får god nok helsehjelp. Særlig utsatt er den kommunale helsetjenesten.

Tallet slår likevel ikke ned som noen bombe.

En grunn til det er at dette er i tråd med tidligere prognoser. Tallet var like høyt da SSB la fram en tilsvarende prognose i 2012. SSB forklarer at det skyldes at de grunnleggende forutsetningene, blant annet veksten i antall eldre, ikke har endret seg.

«Intet nytt er godt nytt», sies det ofte. Det gjelder ikke her. På mer enn ti år burde vi ha klart å snu trenden, krympe dagens mangel på helsepersonell og få langt lysere prognoser. Det har vi ikke klart.

Det viser at tiltakene som er gjennomført og planlagt ikke er kraftfulle nok.

Tiltakene Helsepersonellkommisjonen foreslår bør være av et helt annet kaliber. Men enda viktigere: Viljen og evnen til å sette kraftfulle tiltak ut i livet, må bli større enn de har vært så langt – også om det har en høy pris.

Kostnaden for å la være vil bli mye høyere.