I et høringssvar til forslaget om kjønnskvotering i styrene i alle aksjeselskaper får regjeringen overraskende støtte fra NHO.

For første gang går landets største arbeidsgiverorganisasjon inn for å bruke kjønnskvotering som et likestillingstiltak.

I dag er det krav om kjønnsbalanse i børsnoterte selskaper, men regjeringen ønsker å utvide dette til å omfatte styrene i alle aksjeselskaper over en viss størrelse.

Avhengig av hvor en setter grensene kan mellom 10.000 og 25.000 selskaper bli berørt av regjeringens forslag. Omsetting og tallet på ansatte er to av kriteriene som skal legges til grunn.

Regjeringen åpner for at bedrifter helt ned mot 20 ansatte kan bli omfattet av lovendringen.

I høringsutkastet fra næringsminister Jan Christian Vestre vises det til at kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to.

Det er nå 19 år siden daværende næringsminister fra Høyre, Ansgar Gabrielsen, innførte krav til alle større børsnotert selskap om minst 40 prosent kvinner i styrene.

Kravet skapte den gang stor oppmerksomhet langt utenfor Norges landegrenser. At forslaget kom fra en Høyre-statsråd var i seg selv oppsiktsvekkende.

Å ha en ambisjon om å øke kvinneandelen i styrene i hele næringslivet, og ikke kun i de store børsnoterte asa selskapene, er nok noe de aller fleste støtter.

Det er ordet kvotering som mange reagerer på, og at det på den måten innføres med en grad av tvang.

Men nå erkjenner en også i NHO at dersom en ikke har en eller annen form for tvang, så skjer det svært lite.

Tallene viser at både styrene og ledelse i en stor del av de små og mellomstore bedriften er sterkt mannsdominert.

Maritim industri, havbruk og fiskeri, som er store bransjer i vårt området, er fortsatt mannsdominerte selskaper.

Samtidig snakkes det mye om at vi må bli flinkere til å få unge høyt utdanna kvinner til å flytte tilbake til vår region etter endt utdanning.

Ønsker en å gjøre noe med det, er det ikke dumt å begynne på toppen.

Flere kvinner i styrene er ikke noen quickfix for å ordne opp i denne skjevheten, men vi tror det er et skritt på riktig veg.

Det vil på sikt kanskje føre til at en får flere kvinner inn i ledelsen i selskapene, noe som igjen forhåpentligvis kan ha som resultat at flere høyt utdanna kvinner velgere å søke seg mot det som i dag er mannsdominerte bransjer.

Norge har kommet langt i bli et likestilt samfunn. Der vi fortsatt henger igjen er innen lederstillinger i private sektor.

Det ser ut til å være nødvendig med et spark bak for å få gjort noe med det.