Regjeringen har fått bråhast med å få sving på de nye, grønne næringene. Det er det god grunn til. Den er ikke aleine.

Vi sitter ikke i førersetet i dag.

Startskuddet for kappløpet har gått for lengst. Kjapper vi oss ikke kan vi raskt blir baksete-sjåfører, slike som mener mye uten selv å ha styringen.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) besøkte mandag Freyr i Mo i Rana. Selskapet er der i startgropa med en batterifabrikk som skal gjøre dem til en av Europas betydelige leverandører.

Og næringsministeren vil ha mer slikt.

Han lover en ny batteristrategi i løpet av våren, og ser for seg en norsk verdikjede i batteriindustrien på 90 milliarder. Og regjeringen er villig til å åpne statens lommebok for å få dette til.

Han skal ha for initiativet. Ser vi oss rundt i Europa er nemlig ikke Norge aleine om å ha ambisjoner i dette markedet. Batterifabrikker og planer om slike spretter opp i flere land.

Samlet skal de gi Europa opp mot 16 prosent av det globale markedet innen tiåret er omme.

Regjeringen ser for seg at Norges bit av denne kaka kan gi oss 20.000 nye arbeidsplasser. Verdiskapingen fra hele kjeden, fra underleverandører til resirkulering av batterier, kan i så fall nærme seg verdien av den norske fiskeeksporten.

Dette gjør seg imidlertid ikke sjøl. Det blir kamp om disse kakestykkene, og flere er kommet raskere ut av startblokkene enn de norske aktørene.

Tesla vil bygge en fabrikk med mer enn dobbelt så stor kapasitet som Freyrs ved Tesla-fabrikken i Berlin. Volkswagen skal med seks gigafabrikker toppe dette med ennå en dobling i kapasitet, og vel så det.

Og svenskene har kommet raskere ut av startblokkene enn oss.

Volvo og nordsvenske Northvolt satser i Göteborg med en fabrikk som vil gi arbeid til 3.000. Northvolt er allerede i gang med en like stor fabrikk i nordsvenske Skellefteå.

Bare for å nevne noen.

Vestre vil bruke milliarder av statlige kroner som starthjelp til de norske etableringene. Men tilgang til statlig kapital kan umulig være det norske konkurransefortrinnet mot aktører og steder som går i tospann med europeisk bilindustri.

Vårt fremste fortrinn må være kompetanse og billig, fornybar kraft. Akkurat nå har vi større planer for hvordan vi skal bruke krafta, blant annet med elektrifisering av sokkelen, enn hvordan vi skal få mer av den.

Et troverdig svar på hvordan vi kommer ut av denne knipa må svares ut i regjeringens kommende batteristrategi.

Gjør det ikke det, kan vi være dømt til en plass i baksetet.