Hva tjener en bonde sammenlignet med andre grupper i samfunnet? Økonomiprofessor Ola Grytten har forsøkt å finne svaret. Det viser seg å ikke være enkelt.

Grytten har ledet utvalget som hadde som oppgave å lage modeller for måling av inntekta i jordbruket.

Bakgrunnen er et vedtak fra 2017 om å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel, som det heter i vedtaket.

Bondens inntekt er de siste 30 årene beregnet som «vederlag til arbeid og egenkapital». I 2021 var tallet satt til 426.500 kroner per årsverk.

Det tallet sier egentlig ikke så mye. For hva er en bonde? Du har de store brukene på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Vi har bønder som kun driver med svin eller kylling i stor målestokk og vi har vestlandslandbruket med sau og mindre melkebruk.

På toppen av dette kommer forholdet mellom dem som er heltidsbønder og dem som driver gård ved siden av annen inntekt. Deltidsbøndene er en betydelig gruppe.

Summen av dette gjør at å snakke om hva en bonde skal tjene kan fort kan bli meningsløst.

Utvalget har sett på lønnsutviklingen i det som de betegner som den beste halvparten av gårdsbrukene. Her var snittinntekten over 620.000 kroner per årsverk. Altså godt over gjennomsnittslønna her i landet.

Kjernen i debatten om bondens lønn er om en kan sammenligne inntekten til en selvstendig næringsdrivende med det som en lønnsmottaker tjener.

Utvalget mener det er problematisk.

En bonde er ikke en lønnstaker, men en selvstendig næringsdrivende. Da må vi se på det ut fra prinsippene som gjelder for andre næringsdrivende, påpekte Grytten da han presenterte utvalgets innstilling.

Bondelaget var raskt ute med å uttrykke skuffelse over utredningen. En kan mistenke at den reaksjonen kommer som følge av at rapporten ikke gir den ammunisjonen landbruket håpet på for å forsterke kravet om ytterligere økte overføringer fra staten.

Spørsmålet er om landbruket selv er villige til å være med på en vridning av statsstøtten til den delen av næringen som tjener dårligst

Landbruket fikk i år et rekordoppgjør på nesten 11 milliarder kroner. I tillegg har de fått både strømstøtte og kompensasjon for økte gjødselpriser.

Spørsmålet er om landbruket selv er villige til å være med på en vridning av statsstøtten til den delen av næringen som tjener dårligst, på bekostning av de bøndene som har gode inntekter fra drifta av gården.

Vi tviler på det.

Utvalget gir ikke svar på om en slik omfordeling er mulig. Grytten påpekte selv at han hadde ledet et faglig utvalg, ikke et politisk utvalg.

Landbruksstøtten dreier seg i stor grad om politikk. Vi tror derfor ikke denne utredningen vil endre kravene fra landbruket om mer penger til alle typer bønder, store som små.

For fortsatt finnes det mange svar på hva en bonde egentlig tjener.