Russlands krig mot Ukraina har vist oss hvilke trusler vi står overfor, men truslene er ikke nye. Det er heller ikke den økte sårbarheten digitaliseringen av samfunnet har medført.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) beskrivelse av hvor dårlig rustet vi er til å møte truslene er derfor ekstra rystende og skremmende.
Når NSM sier at norske myndigheter verken forstår eller er klare til å håndtere truslene, er det alarmerende.
Mehl: Det haster med å regulere kunstig intelligens
Krigen i Ukraina har allerede satt markante spor i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarskommisjonens rapport forrige uke viser hvor langt bakpå vi er når det gjelder militær beredskap og forsvarsevne.
NSMs sikkerhetsfaglige råd viser at naiviteten stikker dypt i store deler av samfunnet, og ikke bare i forsvarspolitikken.
Truslene er rettet mot alt fra vital infrastruktur til demokratiske kjerneverdier. Det handler om trusler om sabotasje, slik Nord Stream-sabotasjen er et eksempel på. Digitaliseringen har også gitt fremmede makter flere angrepsflater enn før, både for sabotasje, spionasje og påvirkningsaksjoner.
Norske bedrifter må ha høyere beredskap, viser en fersk rapport fra NSM
Sikkerhetsutfordringene er mangfoldige og komplekse. Det i seg selv stiller store krav til hvordan vi skal kunne heve beredskapen og bedre beskyttelsen. Nasjonal sikkerhet er et felles ansvar for både myndigheter, næringsliv og hver enkelt av oss.
Men noen må ta ledelsen.
NSM mener at norske myndigheter har en mangelfull situasjonsforståelse, og at vi mangler nasjonale sikkerhetsmål. Det er en forutsetning for alt sikkerhetsarbeid at vi både forstår hva som truer, hvor trusselen kommer fra og ikke minst hva som er viktig å beskytte.
Da må vi starte der.
Derfor må vi vere årvakne, og ikkje naive
Ett av NSMs 47 sikkerhetsfaglige råd er å etablere et sivilt-militært situasjonssenter med nær tilknytning til regjeringen. Et slikt senter skal nettopp sikre politisk ledelse bedre kunnskap og forståelse om trusselbildet til enhver tid.
Dette må være blant de enkleste rådene å følge.
Andre ting er mer krevende. Blant annet gjelder det behovet for å styrke kompetansen på digital sikkerhet og IT. NSM mener at Norge har behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-kompetanse i 2030. Å nå det målet kan bli svært krevende i en situasjon der kampen om arbeidskraften er hard.
Minst like viktig er det å styrke befolkningens forståelse og kompetanse. Ikke noe gir et sterkere forsvar mot påvirkningskampanjer enn velinformert befolkning, en fri presse og en solid forankret tillit i samfunnet.
Å styrke det triangelet er en jobb som aldri tar slutt.