Dagens 30-åringer må trolig stå i jobb til de er 70 år for å få full pensjon. Det må til for å sikre et pensjonssystem som vi har råd til i framtida.

Men det må også til for å løfte de laveste pensjonene.

Slik kan vi få et pensjonssystem som både er mer bærekraftig og mer rettferdig. Om det står seg fortsatt om 40 år, er derimot mer usikkert.

Pensjonsutvalget, som skulle evaluere pensjonsreformen fra 2011, la fram sitt forslag til endringer av pensjonssystemet torsdag. Og hovedtrekkene er nettopp følgende:

  • Pensjonsalderen skal økes gradvis i årene framover, inkludert grensen for tidligpensjon/ AFP.

  • Alderspensjonen for minstepensjonister og uføretrygda skal heves.

Begge disse grepene er godt begrunnet.

Utviklingen av befolkninga gir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist – om vi beholder dagens pensjonsalder. Det skyldes at det fødes langt færre enn i de store etterkrigskulla og at levealderen øker.

Dette gjør det stadig mer krevende å finansiere framtidige pensjoner. Vi må også sørge for at de som får minst i dag, får mer å leve for.

Det er det viktigste, og det må skje raskt.

Vi kan ikke være bekjent av at minstepensjonister i ett av verdens rikeste land lever under EUs fattigdomsgrense.

Gjør vi ingenting for å få opp andelen yrkesaktive, blir det svært vanskelig å opprettholde dagens pensjonsnivå. Det vil legge ei urimelig bør på de yrkesaktive.

Alternativt må vi kutte i andre offentlige utgifter og velferdsgoder.

Begge deler er dårlige løsninger.

Derfor må vi få opp andelen yrkesaktive.

Noe kan løses med arbeidsinnvandring. Dagens situasjon viser imidlertid hvor sårbart det er. Etter at pandemien slapp taket har mange arbeidsinnvandrere valgt å bli værende i hjemlandet.

En høyere pensjonsalder er en mindre sårbar løsning.

Bedre helse og økt levealder gjør også at det er lettere å forsvare at folk må stå lenger i arbeid.

Det er aldri populært å fjerne et gode. Høyere pensjonsalder blir sjelden tatt imot med stor jubel. Et tydelig bevis på det motsatte er streikene og demonstrasjonene som har rammet Frankrike de siste tiårene – landet med en av Europas laveste pensjonsaldre.

En gradvis innføring gir derimot dagens 30-åringer tid til å forberede seg. Noe av det de bør forberede seg på, er at en pensjonsordning som blir vedtatt nå, neppe står seg i 40 år til.

Trolig vil det derfor være et godt råd å ta større ansvar for egen pensjon allerede nå.

Ikke minst om de vurderer å hoppe av karusellen før 70-årsdagen.