20 års krig mot verdens mektigste militærmakt er over. Taliban har igjen satt seg ved makten i Afghanistan. Taliban har vunnet og Vesten tapte.

Situasjonen i landet er katastrofal.

Desperat evakuerer vestlige land sine fra flyplassen i hovedstaden Kabul. Enda mer desperate er de tusenvis av afghanere ved samme flyplass og de langt flere som har rømt landet eller er internt fordrevne.

Fra de rykende ruinene av World Trade Center i New York erklærte daværende USA-president George W. Bush i 2001 krig mot terror. «Ikke ett slag. En langvarig kampanje», sa han.

Afghanistan, der al-Qaida lenge hadde operert fritt med Talibans velsignelse, var målet.

En knapp måned etter 11. september-angrepene, var «Operation Enduring Freedom» i gang. Ingen forutså da at dette var begynnelsen på 20 års krigsinnsats. Oppgjøret med terroristene ble så også til et prosjekt som skulle stabilisere og demokratisere landet.

Al-Qaidas slagkraft ble kraftig svekket og lederen Osama bin Laden ble drept. Etter Talibans innmarsj i Kabul søndag stilles store spørsmålstegn ved demokratiseringsprosjektet. En foreløpig fasit er at dette var naivt og har havarert.

Man kan likevel ikke slå en strek over de 20 siste årene.

Afghanistan er ikke det samme som for to tiår siden. Flere barn enn før, ikke minst jenter, har fått gå på skole, og flere har fått tilgang til grunnleggende helsetjenester. Hvor varige spor dette vil sette er imidlertid høyst usikkert.

Hvor mye som vil stå igjen etter prosjektet med å skape et stabilt, demokratisk Afghanistan i et slags vestlig bilde er enda mer usikkert. Taliban har makten nå, og de ønsker et styre bygd på strenge sharia-lover.

I lys av dette må vi igjen stille spørsmål ved det som er vunnet er verdt ofrene.

Viktigst her er de menneskelige ofrene. Anslagene på antallet dødsofre spriker mellom rundt 240.000 til 600.000 – både militære og sivile.

Det er også naturlig at flere stiller spørsmål ved vårt forhold til USA og dets militærmakt. Og da Bush erklærte krigen mot terror, utløste han Natos musketer-pakt for første gang.

Det var en for alle, og alle for en.

USAs veg ut av Afghanistan de siste par årene har imidlertid i større grad vært et sololøp. Først under Donald Trump, så under Jo Biden, og hans måte å fullføre denne tilbaketrekkingen på.

Resultatet ser vi nå på Kabuls internasjonale flyplass.

Lærdommen fra dette er hard. Tilliten er svekket.