Møre og Romsdal har landets svakeste fylkesøkonomi. Sammenlignet med andre fylker har Møre og Romsdal klart dårligst driftsresultatet, samtidig med at størrelsen på gjelda målt mot de samla inntektene er helt i landstoppen.

I årene som kommer vil gjelda stige ytterligere, tallet på elever i de videregående skolene vil gå ned og fylket kan de neste årene gå på store tap på billettinntekter fra kollektivtransporten.

Det er med andre ord ikke vanskelig å peke på utfordringer fylkespolitikerne står overfor.

Men alt er ikke mørkt. Byggingen av Nordøyvegen ser ut til å gå betydelig bedre enn det mange fryktet. Det henger sammen med at Skanska ser ut til å gjennomføre det store og kompliserte prosjektet både på tid og pris. I tillegg ser det ut som at staten er rausere med pengene innenfor den såkalte ferjeavløsningsordningen enn det en la til grunn da prosjektet ble vedtatt.

Nordøyvegen er med på å sende lånegjelden til fylket kraftig opp, men gigantprosjektet til 5,5 milliarder kroner ser ut til å belaste de årlige fylkesbudsjettene mindre enn fryktet.

Det er tre saker som nå seiler opp som de store utfordringene for fylkespolitikerne.

At staten går inn og senker ferjeprisene og vil gjøre flere ferjesamband gratis, fratar langt på veg fylkespolitikernes mulighet til å tilpasse ferjedriften med bruk av økte takster i forhold til hvordan behovene utvikler seg på de ulike ferjestrekningene. Det skjer mens underskuddet i finansieringen fra staten sin side fortsatt ligger der.

Videre har fylket en stor oppgave med å få passasjerene tilbake i bussene etter at pandemien er over. Her ligger fortsatt billettsalget 20 prosent lavere enn hva de gjorde før koronaen stengte ned landet. Dette alene gir fylket reduserte inntekter på opp mot 50 millioner kroner årlig.

På toppen av dette kommer en nedgangen i tallet på elever i den videregående skolen fra rundt 3400 i elever i dag, ned til rundt 2800 elever. Nedgangen vil for alvor slå inn fra 2025 og utover. Det vil tvinge fylkespolitikerne inn i en ny debatt om skolestruktur.

Bakteppet er en rente som de neste årene skal opp, sammen med at den offentlige pengebruken over statsbudsjettet skal ned.

Å tro dette skal løse seg med at en ny regjering øker overføringene til fylkene kraftig i årene som kommer, tror vi er en høyst risikabel strategi. Da gjenstår det at fylkespolitikerne på egen hånd makter holde igjen på pengebruken og omstille driften.

I praksis kan det bety kutt i kollektivtilbudet og nedleggelser av videregående skoler.