I helga skal Frp feire seg selv. Det har vært 50 år med høye topper og dype daler.

Når Sylvi Listhaug fredag går på talerstolen på partiets landsmøte på Gardermoen, gjør hun det som den tredje lederen etter at partiet tok navnet Fremskrittspartiet.

At Frp har hatt så få ledere gjennom disse årene skyldes én mann, Carl I. Hagen.

I helga vil Hagen bli hyllet for å ha bygget opp Frp til en betydelig maktfaktor i norsk politikk.

Det var lite som tydet på at det skulle ende slik når Anders Lange 8. april 1973 samlet en broget forsamling på Saga kino i Oslo, og stiftet Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlig inngrep.

Anders Langes forsøk på partidannelse fikk et kort liv. Det endte i intern maktkamp og året etter kuppet Hagen partiet. Han brukte sitt eget parti Reformpartiet til å over ta Anders Langes parti, og i 1977 skiftet han navn til Fremskrittspartiet.

Det er noe av historien.

Mens Carl I. Hagen gjorde en protestbevegelse på ytre-høyre fløy om til et politisk parti, var det leder nummer to i rekken, Siv Jensen, som gjorde Frp til et regjeringsparti.

Det ble skrevet politisk historie da hun i 2013 tok partiet inn i regjeringssamarbeid med Høyre.

Men Frp har alltid hatt en stor strekk i laget. Tallet på eksklusjoner opp gjennom tidene forteller litt om det.

Partiet har bestått av en blanding av overbeviste liberalister, innvandringsmotstandere og folk som har vært misfornøyd med det meste av det som de tradisjonelle partiene har stått for.

Å få disse fløyene til å gå noenlunde i takt har ikke alltid vært enkelt.

Nå er det Sylvi Listhaug som skal stake ut kursen fram mot stortingsvalget. Da hun overtok ledervervet var hun tydelig på at det er valget i 2025 hun skal måles mot.

Seks år med regjeringsmakt har utvilsomt satt sine spor. Det fikk mange av de tradisjonelle protestvelgerne til å forlate partiet.

De nasjonale målingene viser så langt ingen Listhaug-effekt. Partiet ligger på et snitt på rundt 12 prosent på de nasjonale målingene.

Unntaket er Listhaugs eget hjemfylke Møre og Romsdal. Partiet har gjennom store deler av sin historie stått sterkt i fylket.

Et knapt halvår før lokalvalget viser meningsmålinger at de er fylkets største parti.

Men for Listhaug er det ikke nok å være størst på hjemmebane. Hun må klare å øke oppslutningen til Frp i de største byene dersom hun skal klare å løfte partiet til et sted mellom 15 og 20 prosent oppslutning.

Høstens lokalvalg blir derfor en viktig måling på om Listhaugs metode fungerer for å løfte Frp tilbake til høyder som igjen kan gi dem regjeringsmakt.

Eller om de må nøye seg med å stå på utsiden å protestere.

Det er tross alt det Frp for det meste har gjort de siste 50 årene.