Russlands brutale overfall på Ukraina er det endelige beviset på hvor farlig president Vladimir Putin kan være. Vi kjenner bare starten på dette.

Ikke hvor det slutter.

Putins kortsiktige mål er å legge under seg nabolandet ved å kaste det sittende styret og erstatte det med sine marionetter. Men hans ambisjoner stopper ikke der. Derfor er ikke dette bare et overgrep mot Ukraina, men mot den frie verden.

Vestlig etterretning har varslet et slikt angrep i flere uker. Likevel kom det som et sjokk på de fleste i morgentimene torsdag.

I drønnet fra eksplosjoner og røyken fra missilnedslag ble det skrevet et nytt, svart kapittel i europeisk historie. Den europeiske freden er knust.

Forsøkene på å stoppe Putin med diplomati og politisk press, førte ikke fram.

Vi står overfor en brutal diktator som tror han kan trampe over frie, uavhengige stater og folk for å skape verden i sitt forskrudde bilde. Han nøler ikke med å bruke Russlands enorme våpenmakt, og vi har ingen garantier for hvor han vil stoppe.

Selv truet Putin torsdag verden på følgende vis:

«Den som vil forsøke å stoppe oss og skape flere trusler mot vårt land, bør vite at Russlands svar kommer prompte og med konsekvenser dere aldri har opplevd før. Vi er klar til ethvert utfall».

Noen har tolket dette som en vilje til i ytterste konsekvens å bruke atomvåpen. Selv om dette ikke er svært sannsynlig, viser det at vi har med en mann å gjøre som handler etter en logikk som er bare hans.

Det er mer enn farlig nok.

Frie land og folk må stå opp mot Putin i forsvar for demokratiet og våre humanistiske verdier. Sammen med våre allierte må vi danne en fast front mot diktatorens brutalitet.

Særlig de av våre allierte som sammen med Ukraina kom fri fra de sovjetiske lenkene for rundt tre tiår siden, fortjener vår klare og tydeligste støtte nå.

I dette mørkeste kapittelet i europeisk historie på flere tiår, må vi vise klart at vi ikke bøyer oss for en diktator.

Ukrainas folk er de som i dag mest av alt må få vår fulle støtte, både humanitært og i kampen mot den russiske overmakten — så lenge og så langt vi kan uten å involvere oss direkte militært.

Nå venter store menneskelige lidelser. Vi må stille opp med all humanitær hjelp som er mulig og nødvendig, og vi må også stå beredt til å hjelpe de som kan komme til å flykte fra sitt kjære moderland.

I dager som dette må vi vise at vi ikke er oss selv nok.

Dette gjelder ikke bare Ukrainas skjebne, men Europas.