Etter et halvt år med kok rundt lakseskatten, trekker regjeringa klørne litt tilbake. Bedriftene skal få lov til å beholde litt mer av overskuddet. Eierne skal få litt mindre i formuesskatt.

Så skal vertskommuner og -fylker få litt mer av skattekaka.

«Litt» er likevel ikke nok, verken til å få næringa eller et samla ordførerkorps langs kysten til å heie på forslaget. Heller ikke til å oppfylle statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) drøm om et bredt skatteforlik på Stortinget.

Skattesjokket fra 28. september i fjor har fortsatt ikke lagt seg. Ifølge tall som ble lagt fram da, skulle lakseskatten koste oppdretterne mellom 3,65 og 3,8 milliarder i 2023.

Pengene skulle fordeles likt mellom staten og kommunesektoren, og sildre inn i budsjettene for neste år.

De viktigste endringene fra dette forslaget er at skattesatsen er redusert fra 40 til 35 prosent, bunnfradraget er økt og planen om å beregne skatten ut fra børsprisen er lagt bort. I tillegg får eierne en større skatterabatt på verdien på oppdrettstillatelsene.

Det siste vil gi eierne mindre formuesskatt.

Stortingsrepresentantene Per Vidar Kjølmoen (Ap) og Jenny Klinge (Sp) fra Møre og Romsdal mener dette bør kysten være fornøyd med. De håper også på et bredt forlik i Stortinget.

De håper trolig på litt for mye.

Mottakelsen langs kysten er i beste fall delt, selv om 1,2 laksemilliarder til kystkommuner og fylker vil blidgjøre noen ordførere. Og næringa møter fortsatt skatten med en iskald skulder og hardt skyts, til tross for at regjeringa har sukra pillen.

Modellen for skatten ligger nemlig fast. Den viker ikke regjeringa en tomme fra. Næringa veit også at når en slik ny skattemodell er innført, så er det senere enkelt å justere opp satsene. Kanskje allerede i høstens budsjettforhandlinger med SV.

De første reaksjonene fra næringa er også at justeringene i satsene er små og at det økte skattetrykket vil trekke kapital ut og bort fra oppdrett, slik at den får mindre muligheter til å utvikle og omstille seg.

Derfor føler de at det er nå det viktigste skatteslaget står.

Støre deler Kjølmoen og Klinges håp om et bredt forlik. Det håpet henger i et svært tynt lyseblått snøre. Høyres landsmøtevedtak fra helga mot regjeringas skattemodell lukker langt på veg den døra. Også Støre som partileder forstår nok at et slikt landsmøtevedtak begrenser stortingsgruppas forhandlingsrom.

Skal Støre få flertall, så må han altså lene seg mot partiene til venstre.

I første dør møter han SV som vil ha en skattesats som er 13 prosent høyere enn regjeringas forslag.

I neste dør står Rødt.