I over 60 år har det vært Norges offisielle politikk å ikke bidra med våpen til land som er i krig. Russlands brutale overfall på Ukraina har endret dette.
Nå er det bred politisk enighet om å støtte Ukrainas forsvarskamp med våpen.
Ett unntak skiller seg klart ut. Rødt sier fortsatt nei. Nå begynner imidlertid motstemmene i partiet å gjøre seg gjeldende. Det er på tide.
– Russerne skjønner bare ett språk – det er makt
Prinsipper er gode styringsverktøy. De er forankret i grunnleggende verdier, og gjør at vi lettere holder kursen i møte med krevende spørsmål. Brudd med prinsippene gjør at varsellampene lyser når vi er i ferd med å skifte kurs.
Ofte er det en god regel å holde fast ved prinsippene. Men ikke alltid.
Av og til er det nødvendig å skifte kurs, enten fordi ulike prinsipper eller verdier brytes mot hverandre eller fordi virkeligheten endrer seg. Stø kurs er ikke det beste når skuta styrer rett mot forlis.
Norge donerer artillerigranater til Ukraina
Et enstemmig sentralstyre i Rødt sa i fjor nei til norsk våpenstøtte til Ukraina. Med tiden har imidlertid motstanden mot standpunktet vokst internt. Flere har tilkjennegitt at de har skiftet mening. Blant dem er partiveteranene Terje Kollbotn, Boye Ullmann og Lars Borgersrud.
De mener blant annet at Ukraina må få hjelp til å forsvare seg mot russiske droneangrep mot byer og sivil infrastruktur.
I en debatt i Dagsnytt 18 forsøkte sentralstyremedlem Joakim Møllersen å irettesette trioen, nærmest ved å anklage dem for å være i ledtog med USA-imperialismen. Han erkjenner Ukrainas rett til å forsvare seg, men hevdet at våpenhjelpa er et hinder for en fredsløsning.
Det går mot en kald og farlig vinter i Ukraina
Man kan si og mene hva man vil om Rødts syn på Nato og norsk samarbeid med USA. For dette partiet har imidlertid dette vært et viktig prinsipp, tuftet på en såkalt anti-imperialistisk ideologi. Noen stor oppslutning har dette ikke, men partiet har likevel representert en viktig og nødvendig motstemme.
I dette tilfellet har imidlertid partiet bitt seg fast til et prinsipp som er fullstendig løsrevet fra den brutale virkeligheten.
Oberstløytnant til den maritime klynga: – Ikke bli for sårbare!
Partiet har trolig rett i at slutten på krigen vil være nærmere om Ukraina ikke fikk våpenhjelp utenfra. Uten denne hjelpa ville det være betydelig økt fare for at den russiske, aggressive imperialismen ville vinne.
Å holde fast ved et prinsipp, uten å ta hensyn til resultatet, er som å sette seg i en bil med bind for øynene. Det er selvsagt lov, men ikke så lenge man setter seg ved rattet. I dette tilfellet skal vi være glade for at Rødt sitter i baksetet.