Torsdag ble det første spadetaket tatt på ny E136 i Ålesund. En siste bit av denne innfartsvegen nærmer seg med dette fullføring etter mer enn 50 år med planer.

Og snart kommer bomstasjonene.

Innkreving av bompenger på Bypakke Ålesund starter 22. august. I løpet av inntil 15 år er det meningen at bilistene skal ha betalt over tre milliarder av de fire milliardene i dette prosjektet.

Det meste av dagens veg på strekninga mellom bydelene Breivika og Lerstad, var opprinnelig tenkt og regulert som to av fire felt av innfartsvegen. Dette viser godt i terrenget og på brukonstruksjoner over vegen.

Slik har denne strekninga av innfartsvegen ligget med små endringer siden 70-tallet.

De to siste feltene kom imidlertid ikke. De ble liggende på tegnebrettet, mens strekningene videre inn mot byen og dukket opp med jevne mellomrom i nye varianter i den politiske debatten i jugendbyen. I perioder har motstanden mot bompenger holdt den der.

Omsider kommer planene ut av dette dødvannet. Den nye vegen skal blant annet gå i en tre kilometer lang tunnel som skal stå ferdig i 2026. Det blir ny gang- og sykkelveg, og det skal legges bedre til rette for kollektivtransporten.

Et fortsatt nei til bompenger vil kunne bety nye 50 år der lite eller ingenting skjer

Men Bypakke Ålesund er mer enn det.

To milliarder går til ny veg på denne strekninga.

I tillegg blir det blant annet ny gang- og sykkelveg mellom Blindheim og Flisnes, ny bru over Brosundet, kollektivknutepunkt ved Ålesund sjukehus og Campus Ålesund og gateterminal for busser i sentrum.

Målet er at flere skal kunne sykle, gå og reise kollektivt, og at andelen av reisende med personbil går ned. I dag er det dårlige forhold for gående og syklende i byen, og kollektivandelen er lav sammenlignet med mange andre tilsvarende byer.

Samtidig har deler av vegnettet alt nådd kapasitetsgrensa.

Ålesund er en by i vekst, og de trafikale utfordringene vil bare øke. Det er altså nødvendig å gjøre noe både for kollektivtransporten og myke trafikanter og for biltransporten.

Kostnadene blir imidlertid store, og det er ikke til å komme unna at bilistene får en veldig stor del av denne regninga. Staten tar bare knappe 600 millioner av den, fylket og kommunen snaut 300 millioner.

Det er naturlig at det blir reaksjoner på en slik fordeling av «spleisen».

Ingen gleder seg til å betale bompenger, særlig ikke en generasjon som har vært vant til at staten plukker opp alle slike regninger og sender dem videre til skattebetalerne uavhengig av om de bruker vegen eller ei.

I dag er den praksisen endret.

Et fortsatt nei til bompenger vil kunne bety nye 50 år der lite eller ingenting skjer.