Vi er altfor dårlige på gjenbruk på nybygg og ombygginger, både i privat næringsliv og i det offentlige. Dette er sløsing med både energi og ressurser, og gir unødvendig høye utslipp.

Ombruk, gjenbruk og gjenvinning kan gi store miljøgevinster.

Tydelige krav i regelverket og gode rammebetingelser er nødvendig for å få fart i omstillinga. Markedet fikser ikke dette av seg sjøl.

I en reportasje i Sunnmørsposten før helga kunne vi lese ombruk satt i system ved ombygging av Wenaas-kvartalet i Ålesund. Alt fra glassvegger, gipsplater til dører og dørvridere fra tre kontor-etasjer får nytt liv i stedet for å bli kasta.

Avfallsmengden er redusert til et minimum.

Dette er et svært godt eksempel på hvordan det kan gjøres. En reportasje fra Green Yard Kleven nylig viste et tilsvarende godt eksempel fra skipsindustrien.

Men de dårlige eksemplene er dessverre i flertall. Byggherrer, entreprenører og redere tyr oftest til det enkleste: Å kaste utstyr, interiør og materialer lenge før den tekniske levetiden er over.

Bygg- og eiendomssektoren står for rundt 25 prosent av avfallet i Norge. Mer enn halvparten av dette kommer fra ombygging, renovering og de rundt 20.000 bygningene som rives årlig.

Fortsatt ender mer enn halvparten av avfallet på fyllinga eller blir brent og brukt til energi-gjenvinning.

Norge er langt unna EU-kravet om at 70 prosent av alt byggeavfall skal ombrukes eller materialgjenvinnes.

Først og fremst bør vi produsere mindre avfall. Det gir den aller største miljøgevinsten. Dernest må vi satse på ombruk.

Her har vi svært mye å gå på.

NRK-dokumentaren Sløsesjokket fra 2021 anslo at det bare fra offentlige kontorer blir kasta 40 lastebillass med møbler hver uke. Mye av dette er fullt brukbart utstyr som kunne fått forlenga brukstid om det var lagt opp til dette.

Ombruk er en svært energi- og ressursbesparende måte å bli kvitt avfall på. Den enkleste varianten av dette er at vi bruker interiør, dører, vinduer, sanitærutstyr og materialer direkte i nye bygg uten større tilpasninger.

Deponi og energigjenvinning bør være sistevalg.

En viktig årsak til at det siste likevel er den vanligste løsningen, er at verdikjedene for ombruk er dårlig utviklet. Vi har ikke noe modent marked for dette, verken i Norge eller i EU.

Terskelen for ombruk blir derfor høy.

I overgangen til sirkulære løsninger trenger markedet hjelp. Det må på plass et regelverk og en logistikk som sørger for at ombruk blir god business.

Og det må koste mer å velge den enkleste løsningen.