Stadig flere har rusta seg til kamp for høyere velferdsytelser. Det har mange gjort til en kamp mot den såkalte arbeidslinja, prinsippet om at det skal lønne seg økonomisk å gå fra trygd til arbeid.

Debatten er drevet fram av stor kostnadsvekst de siste par åra.

Høye energipriser og stor prisvekst på matvarer har særlig gått ut over de som fra før har minst. Det har gjort de som lever på trygdeytelser særlig utsatt. Nå vil statsministeren komme opprørerne i eget parti i møte.

Landsmøtet i Arbeiderpartiet er nær forestående. Første uka i mai samles 300 delegater i Folkets hus i Oslo for å forme og spisse partiets politikk inn mot en særdeles krevende valgkamp. Mange av dem har med seg en klar marsjordre hjemmefra om å styrke trygdeytelsene.

Til sammen representerer disse et solid flertall av delegatene.

Konkret handler det om en generell økning av trygdeytelser som uføretrygd, alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd og økte satser for sosialhjelp. I likhet med SV og Rødt har også flere i Arbeiderpartiet gjort dette til et oppgjør med arbeidslinja.

Det er bemerkelsesverdig. Arbeidslinja er et ektefødt barn av Arbeiderpartiet. Begrepet og prinsippet ble etablert under Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Arbeidslinja i arbeids- og sosialpolitikken går i korte trekk ut på at velferdsytelsene skal ha et nivå som gjør det mulig å leve av dem, men ikke høyere enn at det lønner seg også økonomisk å være i arbeid.

Statsminister Jonas Gahr Støre åpner i et intervju med NRK døra på gløtt for økte ytelser.

Samtidig advarer han kraftig mot å gjøre dette til en debatt om arbeidslinja, slik en rekke av trygdeopprørerne i partiet har varslet foran landsmøtet. Blant disse opprørerne finner vi flere sentrale politikere fra storbyene, slik som ordførerkandidat Rina Mariann Hansen i Oslo og byrådsleder Raymond Johansen.

Støre har god grunn til å være bekymret. Storbyene er stedet der flest sliter. Samtidig står partiet i fare for å miste makta i alle disse byene i høstens valg. Han er derfor tvunget til å ta grep. Det har regjeringen slitt med så langt.

Regjeringa har prioritert de store pengene til ordninger som hjelper både rik og fattig – kanskje mest til de som alt har mye, slik som strømstøtten.

Dette er det fornuftig å snu med å målrette mer av hjelpa til de som trenger den mest. Men Støre gjør rett i å holde fast på arbeidslinja. Den er ikke til hinder for å ha velferdsytelser som gir de som står utenfor arbeidslivet et trygt og verdig liv. Men det må fortsatt være slik at det lønner seg også økonomisk å jobbe.