Over 2,8 millioner har flyktet fra Ukraina siden krigsutbruddet 24. februar. Bare fra søndag til mandag kom 100.000 nye over grensene til naboland.

Tallet øker for hver dag, og vil trolig bli langt, langt høyere.

I tillegg til de som har kommet seg ut av landet, er også svært mange flyktninger i eget land. Andre igjen er innesteng i beleirede byer.

Alle disse trenger vår hjelp, på ulikt vis.

Nabolandene har gjort en imponerende innsats for å ta imot flyktningene, men presset på mottaksapparatet der er stort. Jo flere som krysser grensa, jo mer krevende blir det.

Andre land må derfor gjøre sitt ytterste for å bidra.

Den bistanden må trappes opp raskt.

Antallet flyktninger kan bli mer enn dobbelt så høyt i løpet av få uker. Faller storbyer som Kyiv vil enda flere flykte, om de klarer det.

I begynnelsen hadde de som flyktet kontakter eller familie i utlandet som de kunne reise videre til. Dette har endret seg nå og framover. Derfor blir presset på nabolandene bli enda større.

Flere større byer i Polen har alt advart om at deres kapasitet til å ta imot og huse flyktninger alt nå er i ferd med å bli sprengt. Warszawa har aleine tatt imot over 200.000 så langt, tilsvarende 10 prosent av byens befolkning.

Gulvet i byens sentralstasjon har blitt «bosted» for stadig flere. Warszawas ordfører, Rafał Trzaskowski, frykter at de største utfordringene med denne flyktningekrisen likevel ligger foran dem. Han ber om hjelp.

Av hensyn til byene som er presset til bristepunktet og flyktningenes sikkerhet og behov for hjelp, må andre stille opp nå.

Norge har alle forutsetninger for å gjøre mer.

Norske kommuner hadde frist før helga til å rapportere hvor mange de kan ta imot, men UDI har ennå ikke full oversikt. Men basert på de foreløpige tallene, er det mye som tyder på at de må gå en ny runde.

De ukrainske flyktningene vil få kollektiv beskyttelse. Dette gir rett til både boliger, helsetjenester, barnehage og skole, og det i et omfang vi ikke har opplevd etter andre verdenskrig.

Til sammenligning: Under flyktningkrisen kom det en million mennesker til Europa i løpet av året 2015.

Nesten dobbelt så mange krysset grensen bare til Polen på knappe tre uker som det Europa tok imot første året av flyktningkrisen

Nesten dobbelt så mange krysset grensen bare til Polen på knappe tre uker som det Europa tok imot første året av flyktningkrisen. I 2015 mottok Norge knapt 12.000 flyktninger.

Det som skjer nå, krever en ekstraordinær innsats. Det betyr økt innsats både i mottaket av flyktninger i Norge, hjelp til Ukrainas naboland og humanitær bistand til alle de som ikke kan flykte unna krigen.

De er det aller flest av.