Kommunene må neste år forberede seg på å bosette 35.000 nye flyktninger fra Ukraina. Det er beskjeden fra regjeringen.

Fra krigens start og fram til nå har Norge tatt i mot rundt 32.000 ukrainske flyktninger. Nå forventer regjeringen at minst like mange kommer neste år.

Det vil utvilsomt sette mange kommuner på prøve.

Tallene er beheftet med stor usikkerhet. Hvordan angrepene fra Russland på sivilbefolkningen og livsviktig infrastruktur i Ukraina slår ut i tallet på flyktninger neste år, er det uhyre vanskelig å si noe sikkert om.

Den humanitære situasjonen i Ukraina beskrives som svært vanskelig. 6,5 millioner ukrainere er på flukt i sitt eget land.

Så langt har mottak og bosetting av ukrainske flyktninger gått bra. Folk flest har stor forståelse for den fryktelige situasjonen mange har havnet i som følge av den russiske angrepskrigen på deres hjemland.

Frivillige organisasjoner, idretten og kulturlivet har også stilt opp for å gi mennesker på flukt en så god start som mulig i deres nye liv i et nytt land.

Ukrainerne selv har svart med stor vilje til å lære seg norsk og skaffe seg jobb så langt det har vært mulig.

Kommunene i vårt distrikt har tatt i mot det tallet på flyktninger som utlendingsmyndighetene har bedt om. Så langt er rundt 1300 flyktninger blitt bosatt i kommunene på Sunnmøre hittil i år.

Når dette tallet skal dobles i løpet av neste år, må vi ta høyde for at det vil by på en god del flere utfordringer.

Et så stort antall flyktninger være med på å skape press på flere velferdstjenester som fastlegeordning og skolene.

Men først og fremst vil mange kommuner slite med å finne tilstrekkelig med boliger.

Store deler av tilgjengelig ledig boligmasse ute i kommunen er i ferd med å bli tatt i bruk til å huse de flyktningene som allerede er kommet.

Det betyr at kommunene må bygge nye boliger, og eventuelt midlertidige boløsninger for å skaffe tak over hodet til mange av de nye som kommer.

Statsministeren viser til at en må utvise både fleksibilitet og improvisasjon for å få dette til. Støre peker på hvordan vi håndterte koronapandemien som et eksempel på en slik fleksibilitet.

Det tror vi blir helt nødvendig, men samtidig mener vi Støre hadde stått seg på å kommunisere tydeligere at kommunene på en forutsigbar måte vil få dekket alle sine kostnader. Også der det må vises kreativitet og fleksibilitet.

Trygghet for å få dekket kostnadene var en suksessfaktor i den viktige jobben kommune gjorde i pandemien.

Skal kommunene lykkes i den store jobben som venter for å løse flyktningestrømmen fra Ukraina, er økonomisk trygget og forutsigbarhet en helt avgjørende faktor for at vi skal få dette til.