Toppene i norsk næringsliv mobiliserer voldsomt i kampen mot regjeringens forslag til skatteøkninger. Noen av reaksjonene er til å forstå. Men slett ikke alle.

Det kan være grunn til å spole to år tilbake. Landet er nedstengt som følge av koronapandemien. En rekke bedrifter i mange bransjer frykter konkurs.

De bønnfaller staten om hjelp.

Og døra til statsbudsjettet ble satt på vidt gap. I løpet av 2020 og −21 mottok næringslivet ulike typer støttepakker fra staten på rundt 100 milliarder kroner.

Etter hvert som pandemien slapp taket fikk vi en kraftig vekst i økonomien som viste godt igjen på bunnlinjene til selskapene.

Resultatet ble at det ble utbetalt ut rekordstore utbytter.

Nå truer flere av de store eierne i næringslivet med å flytte fra landet for å slippe det de mener er en urimelig skatteregning.

Men hvor stor er egentlig skatteregningen som regjeringen nå legger på bordet.

I følge Finansdepartementets tall utgjør den økte kraftskatten og grunnrenteskatten for laksenæringen 33 milliarder kroner til sammen.

I tillegg kommer en ekstra arbeidsgiveravgift, skjerpet utbyttebeskatning og noe økt formuesskatt. I sum et sted rundt 43–44 milliarder kroner.

Men alt dette treffer ikke private kapitaleiere.

Den økte kraftskatten utgjør alene rundt 28–29 milliarder kroner. Kraftbransjen er i all hovedsak eid av kommuner og fylkeskommuner. De får svi ved at en langt større del av overskuddet forsvinner til statskassa, i stedet for å ligge igjen i kommunekassene.

Den delen av skatteøkningene som treffer private eiere og investorer er dermed et sted rundt 15 milliarder kroner.

Så er det fullt mulig å hevde at 15 milliarder i økt skatt også er mye. Økningen i skatten skjer svært raskt og konsekvensene er ikke godt utredet.

Derfor er det mulig å argumentere for at regjeringen drar for hardt til med skatteskruen overfor enkelte deler av næringslivet.

Vi trenger en nedkjøling av norske økonomi, ikke en bråstopp.

Det vil vil også være et betydelig behov i årene som kommer for privat risikokapital både til det grønne skiftet og til investeringer i ny fornybar energi. Dette er kapital som skaffes til veie gjennom utbytter.

Samtidig tror vi de som nå roper høyest hadde vært tjent med å gå litt stillere i dørene. Vi stilte opp alle som en da pandemien rammet oss.

Nå mobiliseres en skare av advokater, pr-byrå, bransjeforeninger og NHO for å bygge en kraftfull lobbykampanje rettet mot Stortinget og lokalpolitikere landet rundt.

Regningen for det arbeidet blir ikke liten.

Det viser oss at det er ikke de som sitter lengst nede ved bordet som nå klager sin nød.

Akkurat det kan det være greit å merke seg.